100 kloke sider om samfunnsansvar
LEDER RS-MAGASINET nr 4/2014
Jeg lar tittelen bety flere ting. Den kunne godt illustrert innholdet i dette magasinet, men den har en viktig dimensjon til. Det kommer jeg tilbake til.
La oss først si litt om innholdet. Det å redde liv og berge verdier langs vår langstrakte kyst er prioritet nummer én for Redningsselskapet. Alle ønsker å ha en mening om hvordan vi gjør det, eller om vi kunne gjort ting annerledes eller bedre. Det er heller ikke hver gang vi lykkes i
å redde liv eller finne de vi søker etter. Hovedoppgaven er uansett udiskutabel. Redningsselskapet skal være der ute sålenge det er «håp i hængan snøre».
Vi går inn i en vakker mørketid, som krones med lysfesten til jul − tiden da alle samles og er hyggelige mot hverandre. Men det er også en tid hvor minner bringes til overflaten, og personer vi ikke tenker på daglig, plutselig er med oss igjen. Vi lar saken om Lena Bye Rødseth fra Myre i Vesterålen stå som et symbol på at minner er viktige og at sjøen er en vanskelig og farlig arbeidsplass.
Havet er samtidig stedet for drømmer, mens det for andre er matauk og viktig næring − uansett årstid, uansett høytid. Derfor er det også viktig at kysten har beredskap; særlig nå, kanskje, for dem som lurer på om de kan komme seg sikkert hjem med juletorsken fra storhavet.
Jo da, det sitter skøytemannskaper og lager seg julemiddager langs hele kysten. Stikk gjerne innom og si god jul − det fortjener de jammen.
Alle som står i en posisjon hvor de tar valg på vegne av andre, gjør det de kan for at disse valgene skal være kloke og veloverveide. Politikerne i regjeringen og på Stortinget skal i løpet av de neste månedene ta stilling til flere spørsmål som handler om sikkerhet på sjøen. Et vedtak om vest ble kanskje klokelig utsatt, fordi mottakerne og brukerne ikke helt er enige om hvordan et slikt viktig påbud skal integreres og eventuelt sanksjoneres på en best mulig måte. Jeg tror vi skal bruke erfaringene fra fjorårets opphetede vestdebatt til å tenke større om sikkerheten på sjøen. Både båtfolket, organisasjonene som representerer dem og Olav Akselsen, som leder Sjøfartsdirektoratet, er kloke mennesker.
Da man leverte den berømte og mye omtalte «Rapport om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt», hadde ovenfor nevnte grupper laget et gedigent og klokt dokument. Konklusjonen består av syv punkter, gradert ut fra viktighet og raskest effekt på sikkerheten. Når regjeringen nå skal legge frem et forslag til økt sikkerhet på sjøen innen jul, er det viktig at de samtidig åpner for en bred dialog med brukerne av sjøen. Kanskje kan det bety at man lager en ganske åpen tilrådning om hva nye påbud skal innebære, kanskje betyr det at man ikke bare tenker vest, men også åpner for at Stortinget nå får muligheten til å ta stilling til flere av de rådene som blir gitt i rapporten, og som nå ligger ubehandlet på tredje året.
Vi som jobber tett opp mot brukerne av sjøen har vært samlet til uformelle møter denne høsten sammen med dem som representerer båtfolket. Det som etterhvert meisles ut av dette samarbeidet, mener jeg kan danne grunnlaget for gode tilrådninger rettet mot stortingspolitikerne våre. Flere av oss fulgte debatten på Stortinget i fjor om innføring av et vestpåbud, og undertegnede måtte ofte se ned i gulvet på balkongen i stortingssalen, fordi det fra talerstolen ble presentert sannheter med modifikasjoner og konklusjoner som ikke nødvendigvis var kvalitetssikret.
Stortingspolitikerne kunne jo ta en ekstra titt i de 100 sidene som dannet rapporten vi til kjedsommelighet må minne om.
God lesing!
Du kan lese RS-Magasinet 4/2014 her >>
