Den viktige rapporten

Statens havarikommisjon for transport (SHT) la i slutten av april frem et av de viktigste dokumentene som er laget om fritidsbåtbruken i Norge: En fullstendig analytisk gjennomgang av alle alvorlige fritidsbåtulykker med hovedfokus på 2018. De har også sett på ulykker i et nyere historisk perspektiv.

Det som blir viktig nå, er å trekke lærdom, bygge kunnskap og sette inn tiltak ut fra gitte konklusjoner. Like viktig blir det at politikerne ser verdien av det arbeidet som nå er lagt ned, og sørger for å få det videreført slik at statistikken blir en målestokk som kan brukes fra år til år.

Brukerne av sjøen til rekreasjon og mer sportslige aktiviteter er jo ikke bortskjemt med oppmerksomhet fra politisk hold. På mange måter har båtfolket seilt sin egen sjø. Nå begynner de å representere en såpass stor næring og verdi for Norge som kystnasjon, at de skal og må tas på alvor. Det gjelder også fokus på økt sikkerhet for alle brukerne.

ETTERSPURT OG ETTERLENGTET

Denne typen av dokumentasjon har vært etterspurt av samtlige interesseorganisasjonerfor båtlivet i en årrekke. Nå fikk vi altså svarene. Ikke med to streker under, men som et veldig viktig ressursdokument i det videre arbeidet med å gjøre sjøen tryggere for alle. Nå går vi fra antagelser og spekulasjoner til dokumentert innsikt og mer kunnskap. Det er viktig når det skal meisles ut en bedre politikk og mer fokusert satsing på sikkerhet ved bruk av fritidsbåt.

Redningsselskapet (RS) og Hovedredningssentralen (HRS) har begge vært viktige bidragsytere til rapporten. Til sammen har RS gitt innsyn i 35.098 hendelser, og HRS har bidratt med 29.035 fra de siste ti årene. Logger som har bidratt med så mye informasjon at granskerne hos SHT kunne danne seg et godt bilde av utvikling og tendens. Uten dette bidraget ville det vært bortimot umulig å gjøre dette arbeidet mener Havarikommisjonens prosjektleder, Pål Brennhovd. Redningsselskapet bidrar gjerne også i fremtiden til at dette datagrunnlaget blir brukt på denne måten. For Redningsselskapet sin del ligger det både læring og skjerping i dette samarbeidet. Vi blir mer bevisste på verdien av de dataene vi selv sitter på, og vi kan utvikle datafangsten til å bli bedre og mer spesifikk. Så igjen, denne rapporten er viktig ut fra flere hensyn.

Ifølge funnene i rapporten druknet halvparten av de omkomne i 2018 etter at båten hadde kantret, eller etter at de hadde falt over bord. Dette var også den vanligste ulykkesårsaken i foregående tiårsperiode. I de fleste tilfeller tok det lang tid, mer enn 45 minutter, før andre var klar over at de var i nød. Nedkjøling har sannsynligvis bidratt til at de omkom. I midten av mai kantret to russiske fisketuristerutenfor Senja. Manglende varsling gjorde at leteaksjonen kom sent i gang, og de to ble funnet omkommet mange timer etter at de havnet i vannet.

SHT kommer selv med svaret på tiltak som kan være med å redusere disse fatale ulykkene. Umiddelbar varsling om nød og posisjon, i kombinasjon med bruk av riktig tilpasset redningsvest og påkledning som forsinker nedkjøling, kan bidra til at personer overlever etter å ha falt i sjøen.

Videre peker rapporten på at dødsulykker etter kollisjon eller grunnstøting kjennetegnes ved tre faktorer: Høy fart, ruspåvirkning og tussmørke.

HANDLINGSPLAN

I tillegg til SHT-rapporten har minister Torbjørn Røe Isaksen bestilt en handlingsplan fra Sakkyndig råd for fritidsfartøy. Denne blir i disse dager meislet ut i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, som har det faglige ansvaret for fritidsbåtsikkerheten i Norge. Rådet skal levere sin plan i slutten av juni. Dette blir et levende dokument som, i likhet med handlingsplanen for veisikkerheten, skal revideres med jevnlige mellomrom.

I handlingsplanen etterspør man ulykkesreduserende tiltak fra bransjen og fra organisasjonene som er med å organisere båtlivet. Redningsselskapet vil fortsette jobben med forebygging – et arbeid vi har drevet med i flere tiår allerede. I sommer lanserer vi en større kampanje sammen med Sjøfartsdirektoratet og Kystverket som har fått arbeidstittelen «Løft blikket». Sammen oppfordrer vi både folk i båt og på brygger og strender om å følge med på det som skjer. For mange har nesen plantet ned i all verdens såkalte elektroniske hjelpemidler. Vi ønsker ikke å gjøre mobiltelefonen til synderen, eller legge skylda på døde ting. Det er alltid brukeren som står ansvarlig for hvordan man bruker hjelpemidlene, enten det er telefonen, plotteren eller båten.

For Redningsselskapets del har vi alltid fokuset på sikkerhet. Derfor bruker vi også innovasjon og moderne elektronikk til å bygge sikkerhet. I sommer lanserer vi derfor et medlemskap for de mykere brukerne av sjøen. Det vil si de som har kajakk, kiter, vindsurfer eller «SUPer» rundt i skjærgården. Dette er et skreddersydd medlemskap, hvor et armbånd med en nødknapp kan være med å utgjøre forskjellen mellom liv og død.

Dette er også et direkte svar på hovedfunnene som kommer frem i rapporten om at folk blir liggende for lenge i vannet, og derfor i sterkere grad er eksponert for drukning. Et trykk på armbåndet i noen sekunder og posisjonen din sendes til Kystradioen og andre som står på varslingslisten. Kan jo være noe å tenke på for flere enn sjøens mykere trafikanter dette. Du kan lese mer om dette viktige bidraget til økt sikkerhet på side 12.

Uansett, det handler om å finne bra løsninger som gjør sjøen til et tryggere sted – og sommerdrømmen fullkommen.

God sommer!




RS-MAGASINET


Frode Pedersen

Frode Pedersen begynte som ansvarlig redaktør for Redningsselskapet medlemsblad – Trygg på sjøen – i januar 2013. Han kom fra stillingen som redaktør i Båtliv og Norsk Maritimt Forlag hvor han var ansatt fra 2005 til 2013. Han har over 35 års erfaring fra norsk presse. Da han begynte i Båtliv, hadde han vært 21 år i Aftenposten, som fotojournalist, nyhetsjournalist og reportasjeleder. I løpet av vinteren og våren 2013 sørget Frode Pedersen for å gi magasinet et stort løft både utseende- og innholdsmessig. Medlemsbladet fikk navnet RS-Magasinet og markerte seg fra første utgave som et magasin som legges merke til, både av medlemmer av Redningsselskapet, båtbransjen, politikere og andre som har et nært forhold til sjø- og båtliv. Frode Pedersen er en viktig stemme for trygghet på sjøen. Han har tatt modige standpunkt og rettet søkelys på en rekke punkter som har ført til både regelendringer og viktig debatt. Hans ledere i RS-Magasinet blir derfor lagt merke til. De fleste av dem er fortsatt aktuelle som verdifull lesning og som veiledere. Vi har derfor valgt å samle lederne i VELiHAVN.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *