To pilsnere i en snor, etter en båt

Tidene har forandret seg, og trafikkbildet på sjøen ser veldig annerledes ut enn det gjorde da promillegrensen ble bestemt. Antallet som beveger seg i fem knop er blitt atskillig færre, samtidig som antallet hurtig- gående båter har økt enormt. Vannscooterne har inntatt skjærgården i tusentall. De fleste av disse kan oppnå en toppfart på over 50 knopp. Også seilbåtene har blitt større, fått økt seilføring og mer fart. En utfordring som krever fullt fokus fra mannskapet. Vi har fått nye brukergrupper på sjøen som er mindre synlige. Ifølge padlerforbundet er det nå cirka 200.000 som padler langs kysten. Sammen med windsurferne og kiterne utgjør de et miljøvennlig og flott tilskudd til de som nyter sjølivets gleder.

Mange nordmenn har et romantisk forhold til alkohol og båtbruk. Kanskje ikke så rart når vi tenker på at vi har verdens nest lengste kyst, og at kysten ofte refereres til som riksvei 1. Tradisjonelt sett har båten blitt brukt for å drive næring, besøke familie og venner, og til tider vært både hjem og arbeidsplass. En karrig natur, en utfordrende og farlig kyst, har helt sikkert avlet frem en sterk selvråderett hos oss som folk.

Hvor vil jeg med alt dette? Jo, når vi debatterer holdning til alkohol og båtbruk, ja så mener jeg at denne nedarvede og sterke norske selvråderetten slår inn. Jeg mener dette er sunt. Uten debatt, eller engasjement, eller motstand for den del, ja så bryter vi rett og slett med gode nedarvede tradisjoner om retten til å være med å ta avgjørelser over eget liv.

Vi må bli enda flinkere til å sette promille på dagsorden. Jeg mener tiden er inne for at politikerne også bør tørre å ta denne debatten. I hvert fall starte den.

Å ha skipperansvar rommer så mye. Først og fremst bør det bety at de som seiler på kryssende kurs kan være sikre på at i båten som kommer, er skipperen edru og har kunnskaper om hvem som skal vike. Det betyr også at de andre om bord har rett på en trygg seilas. Utrygghet kan bety at det aldri blir noen neste gang. Den tanken vet jeg irriterer mange voksne mannlige skippere der ute. Jeg oppfordrer likevel til litt selvransakelse. Selv egenrådige nordmenn bør ta inn over seg at et godt og trygt demokrati styres etter lover og regler. Og det er vel rimelig bevist at kjøreregler ikke ødelegger for flyten i livet.

Promillegrensen i Norge ligger på 0,8. Den er liberal sammenlignet med andre land i Norden. Sverige har 0,2, samme som vi har for bil. Danskene og islendingene har 0,5. Kun Finland har høyere enn Norge, med 1,0 i promillegrense for å føre fritidsbåt.

Foran hver sesong kommer dette på dagsorden. Redningsselskapet får ofte spørsmål fra media om hvor grensen bør ligge, og om 0,8 er for liberal slik båtlivet har utviklet seg? «Ekte kapteiner drikker kaffe. Ikke Cava.» Organisasjonen «Klar for Sjøen», som også Redningsselskapet støtter, er ute med dette slagordet. Jeg ønsker at moderne kapteiner kan gjøre begge deler. Det er også en nyanse som er viktig å få frem i debatten om alkohol og båtkjøring. En skipper skal være klink edru så lenge båten brukes aktivt. Poenget mitt er at når skipperen kommer til land, eller har ankret på svai for natten, bør det så absolutt være Cava-tid. Det er den viktige nyansen. Skulle man være uheldig under landligge, eller på svai med at været skifter og båten må flyttes etter alkoholinntak, ja så finnes det egne regler for dette i nødvergeforskrifter. Og da understreker jeg at det ikke betyr flytting fra skjærgården og til hjemmehavn.

Redningsselskapet loggfører alle sine oppdrag, men de har ikke et eget punkt som sier noe om båtfører var alkoholpåvirket. Redningsselskapet har fokus på å redde eller hjelpe mennesker på sjøen. Uansett tilstand! De skal ikke være påtalemyndighet. Men både Redningsselskapet og de andre organisasjonene som representerer båtlivet, savner en registrering som kan sikre et bedre statistisk materiale over hendelser som inkluderer alkohol.

Jeg har stor respekt for den jobben sjøtjenesten til politiet gjør. I motsetning til Redningsselskapet, så har de retten til å påtale hendelser på sjøen. Derfor er deres observasjoner viktige i debatten om alkoholbruk på sjøen. Eva Brekke er politiførstebetjent i sjøtjenesten i Oslo. Hun ser og hører definitivt mye i løpet av en sommer. Brekke uttalte i et intervju at hun er overrasket over hvor mange som er villige til å spekulere i promillegrensen på 0,8, og derfor ligger og vipper. Hun mener derfor det er viktig å se på grensen slik den er nå.

Poenget må være at lover og regler hele tiden reflekterer og tilpasses det samfunnet vi lever i. Som jeg nevnte innledningsvis. Båtlivet har aldri vært mer nyansert. Til tross for utviklingen, har det ikke skjedd mye når det kommer til regulering av båtlivet. Vi fikk vestpåbudet i 2015, men det er vel det eneste som har skjedd av litt mer dyptgripende reguleringer. At myndighetene derfor ser på både promillegrenser og andre reguleringer for å få ned sørgelig høye drukningstall og ulykker med fritidsbåt, er vel bare trygt og godt. Et tankekors blir det jo, at i en tid hvor snekkene blir stadig færre, så brukes de fortsatt for å illustrere hvorfor vi ikke behøver å regulere deler av båtlivet.

Når denne fine og varme låten synges i 45 knop, ropes ut fra en flybridge på vei inn et trangt sommersund, eller fra en trimaran under seil i 30 knop på vei ut Oslofjorden, så er jeg jaggu ikke sikker på om jeg stemmer i.

Solen står op i brunt anløbet sølv.
Skipperen rejser sig halvt og råber på øl.
Hostende tørner han ud, vågen til dåd.
To pilsnere i en snor efter en båd.



RS-MAGASINET


Frode Pedersen

Frode Pedersen begynte som ansvarlig redaktør for Redningsselskapet medlemsblad – Trygg på sjøen – i januar 2013. Han kom fra stillingen som redaktør i Båtliv og Norsk Maritimt Forlag hvor han var ansatt fra 2005 til 2013. Han har over 35 års erfaring fra norsk presse. Da han begynte i Båtliv, hadde han vært 21 år i Aftenposten, som fotojournalist, nyhetsjournalist og reportasjeleder. I løpet av vinteren og våren 2013 sørget Frode Pedersen for å gi magasinet et stort løft både utseende- og innholdsmessig. Medlemsbladet fikk navnet RS-Magasinet og markerte seg fra første utgave som et magasin som legges merke til, både av medlemmer av Redningsselskapet, båtbransjen, politikere og andre som har et nært forhold til sjø- og båtliv. Frode Pedersen er en viktig stemme for trygghet på sjøen. Han har tatt modige standpunkt og rettet søkelys på en rekke punkter som har ført til både regelendringer og viktig debatt. Hans ledere i RS-Magasinet blir derfor lagt merke til. De fleste av dem er fortsatt aktuelle som verdifull lesning og som veiledere. Vi har derfor valgt å samle lederne i VELiHAVN.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *