– Den helvetes miljøsaken altså!

Har hørt denne setningen noen ganger, ja. Men siden jeg ikke er forsker, eller på noen annen måte kan gå god for påstander i den ene eller andre retningen, så velger jeg å bruke brems og gass med sunn fornuft.

– Vi kan vel av og til danse på bordene selv om vi er ansvarlige og kloke, sa en kompis til meg. For meg betyr det at det er lov å leve, nyte nuet, og være en del av et velstandssamfunn med de enorme uttakene dette kan bety. Men når jeg er så heldig, betyr det også at jeg har mer ressurser og kunnskap til rådighet når det gjelder å si nei når noe blir nok. Og det er vel der vi står. Mange tror at bærekraft er et nyord, men dessverre er det ikke slik. Jeg kommer tilbake til det.

Redningsselskapet som organisasjon er ikke i tvil. De ønsker å gjøre som mange andre; ta grep og styring over utviklingen der miljø og bærekraft står sentralt. Mange vil fnyse av dette, og kanskje si at det er umulig med elektriske redningsskøyter. Eller at vi som beredskapsorganisasjon skal spare drivstoff. De kan ha rett, men Redningsselskapet som ansvarlig samfunnsaktør må likevel åpne for at dette er mulig.

Som et ansvarlig rederi, og en moderne humanitær organisasjon som redder liv på havet, så forventes det av Redningsselskapet at driften skjer på en bærekraftig måte. Heldigvis jobber teknologien for miljøsaken. Batteridrift kan i fremtiden bli løsningen på redningsskøyter i geografiske områder der man kan lade ofte. Sensorteknologi kan være med å redusere drivstofforbruk og samtidig optimalisere effekt.

Det er mye bærekraft i det å redde liv. Folk kommer hjem til familie og jobb. Paradokset er at det ikke er like mye bærekraft i å bruke flerehelikopter og redningsetater for å redde fulle folk på sjøen som har satt seg selv i denne situasjonen og har mistet retningssansen. Jeg sier dette for å illustrere forskjellene på hva som kan være bærekraftig oppførsel eller ikke. Bærekraft på makronivå.

Bærekraft er blitt et pynteord for mange økonomer som bare ønsker å fremme vekst uten å se det i et utviklingsperspektiv. Bunnlinja, bottom line. Ting kan oppfattes forskjellig avhengig av hvem som fremfører budskapet, og om du tar bærekraftbegrepet på alvor. Slik det var ment første gangendetblebruktforåunderstrekealvoret,var i Brundtland-rapporten fra 1987. Her handlet det om å systematisere miljøutfordringene, om å se helheten. «Utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov». Sammenfattet til «vår felles framtid, vårt felles ansvar».

Jeg velger å innlede denne lederen med en tittel og et perspektiv på miljøsaken som jeg håper kan gå over i historien som noen mente, men ikke lenger tror på. Jeg har i hvert fall havnet der. Derfor søker jeg som ansvarlig redaktør for dette magasinet å hele tiden finne løsninger som reduserer skostørrelsen på det miljømessige avtrykket vi skal ha.

Nå vet vi som lager RS-Magasinet hvor papiret kommer fra. At det replantes flere trær enn det hugges til papirproduksjonen. At vi er med og trygger norske industriarbeidsplasser som i hovedsak bruker miljøvennlig vannkraft. At vi betaler regningene i norske kroner, og at vi pakker magasinet inn i biofilm i stedet for plast.

Det handler om å finne gode kortreiste løsninger som gir uttrykket bærekraft et mer vidvinklet innhold, og ikke bare et pynteord uten innhold og mening.

I den forbindelsen vil jeg si takk til Ålgård Offset for at de svarte konstruktivt på kravene våre. Vi lover å følge opp, og at det raskt kan komme flerekrav. Nå håper vi at bladet snart kan distribueres fra trykkeriet med trailere som går på alternative energikilder, og at budene suser rundt på elektriske sparkesykler.

Men hvorfor ikke gjøre bladet digitalt, så er hele problemet løst? Jo, det er en mulighet, men nødvendigvis ikke bærekraftig i et større perspektiv. Det er det som gjør miljøsaken så utfordrende, men utfordringer løses ikke ved å alltid velge den enkleste utveien.

RS-MAGASINET


Frode Pedersen

Frode Pedersen begynte som ansvarlig redaktør for Redningsselskapet medlemsblad – Trygg på sjøen – i januar 2013. Han kom fra stillingen som redaktør i Båtliv og Norsk Maritimt Forlag hvor han var ansatt fra 2005 til 2013. Han har over 35 års erfaring fra norsk presse. Da han begynte i Båtliv, hadde han vært 21 år i Aftenposten, som fotojournalist, nyhetsjournalist og reportasjeleder. I løpet av vinteren og våren 2013 sørget Frode Pedersen for å gi magasinet et stort løft både utseende- og innholdsmessig. Medlemsbladet fikk navnet RS-Magasinet og markerte seg fra første utgave som et magasin som legges merke til, både av medlemmer av Redningsselskapet, båtbransjen, politikere og andre som har et nært forhold til sjø- og båtliv. Frode Pedersen er en viktig stemme for trygghet på sjøen. Han har tatt modige standpunkt og rettet søkelys på en rekke punkter som har ført til både regelendringer og viktig debatt. Hans ledere i RS-Magasinet blir derfor lagt merke til. De fleste av dem er fortsatt aktuelle som verdifull lesning og som veiledere. Vi har derfor valgt å samle lederne i VELiHAVN.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *