I l\u00f8pet av noen f\u00e5 januar-timer i 2017 ble hele verden kjent med en seks meter lang g\u00e5senebbhval som fl\u00f8t halvd\u00f8d i land p\u00e5 Sotra utenfor Bergen. Den var utsultet fordi mage og tarm var tilstoppet av over 30 plastposer og plastflak. Den ble raskt et symbol p\u00e5 et problem vi ikke har sett, eller kanskje heller oversett, fordi havet jo er s\u00e5 uendelig stort? Likt det symboltunge bildet av isbj\u00f8rnen som klamrer seg til restene av et isflak tatt \u00f8st av Edge\u00f8ya ved Svalbard. Arne Nevra, som tok bildet allerede i 2005, sitter i dag p\u00e5 Stortinget. Om dette betyr mer eller mindre makt med tanke p\u00e5 \u00e5 forandre v\u00e5re holdninger til milj\u00f8et, skal jeg ikke mene s\u00e5 mye om.<\/p>\n\n\n\n
Vi vet mye om hva bildet hans betydde som \u00f8ye\u00e5pner for folks syn p\u00e5 klimaforandringer. Jeg bruker disse eksemplene fordi vi mennesker er skrudd sammen s\u00e5nn at vi lar oss lettere overbevise gjennom enkle konkrete virkemidler enn vi gj\u00f8r av prat og tunge forskningsrapporter. Synd, men sant! Forbannet plastikk tenker jeg. For det var det vi kalte plast i gamle dager. Plastikk er egentlig uttrykk for grasi\u00f8s dans eller kunst som kan formes av myke materialer. Jeg ser for meg hvalen som henger opp ned med buken sprettet opp. Med plast i alle regnbuens farger som tyter ut. Et makabert vitnesbyrd p\u00e5 fors\u00f8plingen i havet. G\u00e5r det an liksom, er det s\u00e5 alvorlig? Redningsselskapet \u00f8nsker \u00e5 ta milj\u00f8et i havet p\u00e5 alvor. Det er v\u00e5r arbeidsplass, og det er v\u00e5re kunders tumleplass. Et sted for \u00e5 nyte, et sted for \u00e5 slappe av. Det skurrer \u00e5penbart i enhver b\u00e5tturist n\u00e5r vi trekker b\u00e5ten opp p\u00e5 en uthavnstrand og idyllen knuses av plastbestikk, Zalo-flasker, poser med lysende logo fra kj\u00f8pmannen p\u00e5 hj\u00f8rne. Vi er alle med, samtidig som vi er imot.<\/p>\n\n\n\n
Mange har spurt oss hvorfor vi pakker RS-Magasinet med plastomslag. If\u00f8lge de som pakker v\u00e5re blader er plasten som brukes lettere nedbrytbar og mer milj\u00f8vennlig enn andre plasttyper p\u00e5 markedet. \u00c5rsaken til at vi plastpakker enkelte utgaver, er at det ligger et innstikk eller en giro med v\u00e5re blader. Det er slik vi f\u00e5r inn penger til viktig beredskap, og vi sparer penger p\u00e5 \u00e5 samkj\u00f8re utsendelser. Vi h\u00e5per og tror at v\u00e5re kunder er bevisst dette og passer p\u00e5 s\u00e5 innpakkingen blir beh\u00f8rig kildesortert. Det vil si omslaget i plasts\u00f8pla og bladet p\u00e5 stuebordet til allmen forlystelse. I fremtiden ser vi for oss nye l\u00f8sninger. Som leser av RS-Magasinet vil du snart f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 motta bladet digitalt. Svarer du ja til dette er du med p\u00e5 \u00e5 spare milj\u00f8et. Plast er et syntetisk materiale, ogs\u00e5 kalt kunststoff, som dannes gjennom kjemiske prosesser. Det lar seg i mange tilfeller ikke bryte ned p\u00e5 mange hundre \u00e5r. I havet sprer det seg som mikroplast. Det havner i n\u00e6ringskjeden til livet i havet. Det er s\u00e5 definitivt ikke mat, men oppfattes som det hos mange fiske- og dyrearter. Hvalen v\u00e5r hadde tydeligvis sansen for denne type fargerik mat. Jeg skal v\u00e6re forsiktig med \u00e5 sammenligne levende liv og maskiner, men redningssk\u00f8yta \u00abSj\u00f8mann\u00bb, som er stasjonert i Stavanger, fikk \u00f8delagt to splitter nye motorer fordi den fikk mikroplast fra veisprenging inn i systemet. Det var heldigvis erstattbart, og uten at det gikk liv tapt.<\/p>\n\n\n\n
Redningsselskapet jobber n\u00e5 med en strategi for hvordan vi, gjennom alle v\u00e5re gode ambassad\u00f8rer p\u00e5 sj\u00f8en, kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 redde livet i havet og sikre at v\u00e5re kommende generasjoner kan spise ren fisk, sv\u00f8mme i et plastfritt hav og skape gode vekstvilk\u00e5r for verdens viktigste matvareressurs \u2013 fisken. P\u00e5 veien dit beh\u00f8ver vi ikke g\u00e5 lenger enn til en strandkant i n\u00e6rheten. Det er tonnevis \u00e5 ta av \u2013 dessverre. Vi tar p\u00e5 oss slagst\u00f8vler, bretter opp skjorteermene og bruker hendene v\u00e5re flittig der vi kan. Er vi ute i b\u00e5t bruker vi hoven til \u00e5 fange opp PET-flasken som flyter forbi, utfordrer ungene til \u00e5 fylle en plastpose med andres s\u00f8ppel. Den betaler mor og far pant for n\u00e5r vi setter b\u00e5ten i en bryggekant hvor det kan kj\u00f8pes is og brus for pantepengene. Sender du barna dine p\u00e5 sommerskole i regi av oss skal vi garantere at de f\u00e5r h\u00f8re at det ikke bare handler om \u00e5 bruke havet, det handler like mye om \u00e5 ta vare p\u00e5 havet. En plastpose med plast forandrer ikke verden vil mange si, men det hjelper at noen gj\u00f8r det, tenker tanken, bygger vett og forstand og sprer holdninger.<\/p>\n\n\n\n