{"id":306,"date":"2021-03-08T10:57:47","date_gmt":"2021-03-08T10:57:47","guid":{"rendered":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/?p=306"},"modified":"2021-09-21T11:33:30","modified_gmt":"2021-09-21T11:33:30","slug":"modig-til-stede-i-gar-og-i-morgen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/2021\/03\/08\/modig-til-stede-i-gar-og-i-morgen\/","title":{"rendered":"Modig til stede \u2013 i g\u00e5r og i morgen"},"content":{"rendered":"\n<p>Ingen skal sl\u00e5 seg p\u00e5 brystet og hovere over \u00e5 redde andres liv, livredning ligger i genene v\u00e5re. Det er likevel lov \u00e5 v\u00e6re litt stolt over betydningen dette har for de mange som har f\u00e5tt sine trygt hjem. Ikke minst for&nbsp;de mange fiskerfamiliene som kunne fortsette n\u00e6ringen sin, slik at den som fors\u00f8rget&nbsp;mange kunne g\u00e5 trygt om bord igjen. Siden&nbsp;oppstarten i 1891 har vi til sammen reddet&nbsp;6.700 liv. Det blir cirka ett liv hver uke i 130 \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg har lyst til \u00e5 komme med en liten historie. I mars 2019 fikk redningssk\u00f8yta v\u00e5r i S\u00f8rv\u00e6r i Finnmark en telefon om at en fisker i slutten av 60-\u00e5rene l\u00e5 i havna med hjerteproblemer. Det var alvorlig. Ambulansen kunne&nbsp;ikke ta seg fram, det var ni meter h\u00f8ye b\u00f8lger ved moloinnl\u00f8pet til S\u00f8rv\u00e6r og det bl\u00e5ste orkan i kastene. Skipperen p\u00e5 redningssk\u00f8yta&nbsp;og legen i Hasvik m\u00e5tte be om n\u00f8dbr\u00f8yting&nbsp;foran ambulansen. Strekningen Hasvik til S\u00f8rv\u00e6r tok to timer og 40 minutter. Vanligvis tar den 40 minutter. I mellomtiden hadde mannskapene p\u00e5 sk\u00f8yta f\u00e5tt situasjonen under kontroll. Det ble satt nitroglyserin og blodfortynnende. Redningssk\u00f8ytene er ogs\u00e5 sm\u00e5&nbsp;sykestuer p\u00e5 kj\u00f8l, med egen kommunikasjonskanal direkte til ambulanse og lege. Da legen kom fram, var situasjonen stabil. Hun \u00f8nsket at de skulle ta sk\u00f8yta til Hammerfest, men da satte skipperen lyskasteren ut p\u00e5 molo\u00e5pningen. Den turen var det ingen som \u00f8nsket \u00e5 ta. Mannen ble etter hvert flyttet til sykehuset i Hammerfest. Verdien av \u00e5 v\u00e6re til stede, fikk nok en gang en lykkelig slutt.<\/p>\n\n\n\n<p>Det var de mange ulykkene blant fiskerne p\u00e5 slutten av 1800-tallet som fikk Oscar Emil Tybring, fra innlandsbygda Selbu i Tr\u00f8ndelag, til \u00e5 ta initiativet til Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning (NSSR). Tybring var utdannet marinelege og tjenestegjorde blant annet&nbsp;p\u00e5 Oscarsborg festning. Han ble tidlig en samfunnsopptatt mann. Etter mye reising land og strand rundt for \u00e5 finne st\u00f8ttespillere og samarbeidspartnere, fikk han endelig oppleve at NSSR ble stiftet i 1891. Med p\u00e5 laget hadde&nbsp;han blant andre admiral Johan Koren og Colin&nbsp;Archer. Sistnevnte skulle sette sitt kraftige bumerke p\u00e5 selskapet, som konstrukt\u00f8r av&nbsp;de f\u00f8rste redningssk\u00f8ytene. I \u00e5r er det 100 \u00e5r siden Colin Archer d\u00f8de. Det skal vi komme&nbsp;tilbake til i et senere nummer av RS-Magasinet. Han som var konge i Norge p\u00e5 den tiden,&nbsp;Oscar II, gav en oppstartkapital p\u00e5 1.000 kroner til NSSR. En handling som utl\u00f8ste et kongelig beskytterskap som har g\u00e5tt uavbrutt&nbsp;siden den gang.<\/p>\n\n\n\n<p>Akkurat som noen skj\u00f8nte at ting m\u00e5tte&nbsp;gj\u00f8res i 1891, slik har vi fortsatt jobben med \u00e5&nbsp;gj\u00f8re sj\u00f8en og kysten tryggere for alle som bruker den. For \u00e5 f\u00e5 til det, m\u00e5 vi v\u00e6re modige,&nbsp;l\u00f8fte blikket og t\u00f8rre \u00e5 se over horisonten etter&nbsp;nye muligheter.<\/p>\n\n\n\n<p>Redningsselskapet har en generalsekret\u00e6r som har st\u00e5tt fjellst\u00f8tt i sin mening om at et liv er like mye verd i Middelhavet som i Norge.&nbsp;Det merket vi da vi tok steget ut i internasjonalt arbeid. Det var \u00e5 ta samhandling til nye&nbsp;h\u00f8yder, til \u00e5 utvide erfaringsgrunnlaget. I dag sitter Redningsselskapet p\u00e5 uvurderlig kompetanse i det som p\u00e5 redningsspr\u00e5ket heter&nbsp;\u00abmasse-evakuering\u00bb. Noe instrukt\u00f8rene til Redningsselskapet hver dag bruker n\u00e5r nye deltagere fra de store fergerederiene skal kurses p\u00e5 akademiet, i Redningsselskapet hjemmehavn i Horten. En veldig analog arbeidsmetode vil mange mene, men det er da det&nbsp;hjelper \u00e5 ha modige kolleger som t\u00f8r \u00e5 bruke glasskula aktivt.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5 tar Redningsselskapet steget fullt ut i det digitale rommet. Vi har alltid ligget langt&nbsp;fremme n\u00e5r det gjelder sensorteknologi for&nbsp;\u00e5 m\u00e5le alt fra forbruk og vedlikehold p\u00e5 v\u00e5re&nbsp;redningssk\u00f8yter, til \u00e5 laste om bord de mest moderne navigasjonshjelpemidlene. Det var vel derfor Redningsselskapet hadde den f\u00f8rste redningssk\u00f8yta i verden med radarteknologi&nbsp;fra forsvaret. Den kunne se over og gjennom&nbsp;sektorer og siktlinjer p\u00e5 en m\u00e5te vi aldri tidligere hadde sett.<\/p>\n\n\n\n<p>En av mange satsinger inn mot kommende&nbsp;sesong, er \u00e5 digitalisere b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven. Her&nbsp;utvikler Redningsselskapet et kurs hvor pensum foreg\u00e5r med videol\u00e6ring. Mange hundre timer opptak skal klippes og justeres. Grafikk og bildeelementer skal sys sammen med monologer fra erfarne instrukt\u00f8rer. Etter at&nbsp;organisasjonen mottok tidenes donasjon p\u00e5 100 millioner kroner, starter n\u00e5 jobben med \u00e5 prosjektere tidenes mest moderne og b\u00e6rekraftige havg\u00e5ende redningssk\u00f8yte. Det gjelder \u00e5 v\u00e6re modig og til stede i den tiden man er en del av. Ikke bare som et motto, men i form av handlinger som blir til noe.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Ingen skal sl\u00e5 seg p\u00e5 brystet og hovere over \u00e5 redde andres liv, livredning ligger i genene v\u00e5re. Det er likevel lov \u00e5 v\u00e6re litt stolt over betydningen dette har for de mange som har f\u00e5tt sine trygt hjem. Ikke minst for&nbsp;de mange fiskerfamiliene som kunne fortsette n\u00e6ringen sin, slik at den som fors\u00f8rget&nbsp;mange kunne [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":305,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[2],"tags":[5],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/306"}],"collection":[{"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=306"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/306\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":315,"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/306\/revisions\/315"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/305"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=306"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=306"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=306"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}