Sommeren for to \u00e5r siden. Det var vel enda mens korona var ensbetydende med store, saftige jordb\u00e6r. Jeg og kona hadde l\u00e5nt bobil. For f\u00f8rste gang i mitt liv skulle jeg velge hjul fremfor hytte ved sj\u00f8en og b\u00e5t som ferieform. Nok om det. Vi tok av fra tr\u00f8nderhovedstaden og satte kursen nord, men lot kompassn\u00e5la vingle b\u00e5de i \u00f8st og vest. S\u00e5nn er vakre Helgeland. Uten \u00e5 vite det, innledet vi trenden med norgesferie \u00e5ret f\u00f8r det smalt.<\/p>\n\n\n\n
Som ansatt \u00abi det gode selskap\u00bb<\/strong>, Redningsselskapet, s\u00e5 har du venner og kolleger p\u00e5 hvert nes langs kysten av Norge. Det ble litt s\u00e5nn denne gangen ogs\u00e5. Vi m\u00e5tte jo si hei n\u00e5r vi dro forbi. Det ble ganske mange koselige kaffekopper og heisan langs v\u00e5r ferd. Men det er nok ett minne som st\u00e5r frem litt sterkere. Det var for s\u00e5 vidt et kort m\u00f8te. Mannen jeg m\u00f8tte satt p\u00e5 et traktorsete, og var i gang med \u00e5 klippe flere titalls m\u00e5l med gressplen. Jeg hadde jaktet han noen timer, alle sa at han dukker nok opp. Og plutselig satt han her.<\/p>\n\n\n\n Per K\u00e5re Hatten er frivillig <\/strong>i Redningsselskapets sj\u00f8redningskorps med base i Br\u00f8nn\u00f8ysund. Sammen med mange andre var han med \u00e5 revitalisere korpset for noen \u00e5r siden, og har v\u00e6rt b\u00e5de b\u00e5tf\u00f8rer og leder siden den gang. Men da jeg traff ham var han alts\u00e5 i sivil og kunne tituleres campingplasseier og bonde. Men ingen hvilken som helst. Han driver kanskje en av Norges mest bes\u00f8kte, og best beliggende, campingplasser i landet. Torghatten Camping & Strandrestaurant leverte i 2020 sitt beste resultat noensinne, if\u00f8lge lokalavisen. Da vi bestilte plass her \u00e5ret f\u00f8r, ante ikke jeg at jeg hadde en kollega som var gourmet, bonde, b\u00e5tf\u00f8rer og campingplasseier. Det kom som et tips fra en annen kollega da vi drakk kaffe sammen dagen f\u00f8r i R\u00f8rvik. Du kan lese mer om \u00abHatten under Torghatten\u00bb inne i magasinet.<\/p>\n\n\n\n Poenget mitt er <\/strong>at, selv om landet v\u00e5rt er langt og det mange definerer som grisgrendt, s\u00e5 finnes det noen som kjenner noen som kjenner deg, eller motsatt. \u00ab\u00c6ille har et syskenb\u00e5n p\u00e5 Gj\u00f8vik\u00bb sang Pr\u00f8ysen i 1969. Han tok de fleste og det meste p\u00e5 kornet.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 derfor oppfordrer jeg b\u00e5tfolket <\/strong>denne sommeren til \u00e5 tenke p\u00e5 alle de fantastiske m\u00f8tene man kan komme til \u00e5 gj\u00f8re hvis man opps\u00f8ker det litt ukjente. B\u00e5tfolket, slik jeg kjenner dem fra mange havnetreff, er utrolig sosiale vesener. Vi liker \u00e5 dele historier, erfaringer og observasjoner. Ofte samlet og spart gjennom ti\u00e5r med kj\u00f8lstokk som nederste b\u00e6rebjelke i sommerlivet.<\/p>\n\n\n\n Ikke alle b\u00e5tfolk i dette landet har bare gode minner fra sommeren<\/strong>. 22. juli 2011 mistet Norge en del av seg selv. Tragedien som rammet denne dagen, fikk enorm betydning for s\u00e5 mange. Sorgen og savnet vil aldri forsvinne, men vi kan ta noe av det hverdagslige tilbake. Det har J\u00f8rn \u00d8verby fra Utstranda fors\u00f8ksvis gjort. Men for han som har hatt utsikt til Ut\u00f8ya siden den gang, og som ofret mye for \u00e5 redde, for han vil sommertiden for alltid v\u00e6re et b\u00e5de og. I dette magasinet kan du lese om hvordan han har det ti \u00e5r etter.<\/p>\n\n\n\n Det \u00e5 lage leseverdige opplevelser <\/strong>er noe redaksjonen i RS-Magasinet setter h\u00f8yt. Hva er vel mer sommerlig enn flip-flops. Dette h\u00e5pl\u00f8se fott\u00f8yet som oser plast og klam lukt. Som mange av v\u00e5re lesere vet, s\u00e5 betyr milj\u00f8- og b\u00e6rekraftutfordringer mye for oss i Redningsselskapet. Derfor har v\u00e5r utsendte seilt over Victoriasj\u00f8en p\u00e5 en regnbuefarget b\u00e5t laget av gamle flip-flops. Hun forteller at dette er begynnelsen p\u00e5 en bevegelse, og et oppr\u00f8r mot plastfors\u00f8pling, som sprer seg over Afrika.<\/p>\n\n\n\n At det er de unge som skal redde verden<\/strong> og ta over roret, kan vi eldre godt kjenne litt p\u00e5. Astri og Liv er to s\u00e5nne jenter som bare gj\u00f8r det. I p\u00e5sken tok de to 16-\u00e5ringene like godt pappas b\u00e5tn\u00f8kler. Reiste til Kristiansand og satte kursen hjem til Asker i en daycruiser. Det ble en kald og ganske s\u00e5 ensom tur opp langs kysten. Men den b\u00f8d ogs\u00e5 p\u00e5 overraskelser. Noen fine, andre s\u00e5 definitivt ikke slik vi b\u00e5tfolk \u00f8nsker \u00e5 lese om.<\/p>\n\n\n\n Og midt oppe i alt dette sommerlige byr vi p\u00e5 en skikkelig vinteropplevelse<\/strong>. Hva er vel mer vinter enn Lasse Kjus? \u00abKjuser \u0301n\u00bb som folkemunne kaller sin helt. Men det fin-nes et par andre sider av denne mannen som lukter veldig sj\u00f8 og sololje. Varme svenske svaberg, ja til og med en egen sommer\u00f8y med brygge til b\u00e5de b\u00e5t og sj\u00f8fly.<\/p>\n\n\n\n Kanskje vi kan by p\u00e5 noe du ikke vet? S\u00f8ke det ukjente for opplevelsens skyld. Utfordre deg selv? Det er sommeren sin det!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Sommeren for to \u00e5r siden. Det var vel enda mens korona var ensbetydende med store, saftige jordb\u00e6r. Jeg og kona hadde l\u00e5nt bobil. For f\u00f8rste gang i mitt liv skulle jeg velge hjul fremfor hytte ved sj\u00f8en og b\u00e5t som ferieform. Nok om det. Vi tok av fra tr\u00f8nderhovedstaden og satte kursen nord, men lot […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":310,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[2],"tags":[5],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/309"}],"collection":[{"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=309"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/309\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":312,"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/309\/revisions\/312"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/310"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=309"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=309"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/velihavn.no\/vhblogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=309"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}