For en sommer! P\u00e5 sj\u00f8en, ved tjernet, p\u00e5 fjellet eller i skogen. Nord eller s\u00f8r, \u00f8st eller vest! Redningsselskapet kan melde om rekordsommer nok en gang n\u00e5r det gjelder oppdrag.<\/p>\n\n\n\n
Flott, sier vi; andre mener Redningsselskapet syr puter under armene p\u00e5 b\u00e5tfolket, fordi vi er der for dem og rydder opp n\u00e5r problemene dukker opp. For meg koker det ned til at vi skal v\u00e6re med \u00e5 skape s\u00e5 trygge rammer som mulig for alle som ferdes p\u00e5 sj\u00f8en. Ingen \u00f8nsker jo i utgangspunktet \u00e5 bli tauet til havn av redningssk\u00f8yta, men det skjer, og s\u00e5nn b\u00f8r det v\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n
Jeg glemmer aldri scenen i filmen \u00abSOS se(i)lskapsreisen\u00bb, hvor de nybakte b\u00e5teierne \u00f8ver seg til \u00e5rets b\u00e5tsesong ved \u00e5 ligge under stuebordet hjemme med lommelykt og sovepose. Her insisterer karakteren Arne p\u00e5 at man \u00abm\u00e5ste \u00f6va p\u00e5 at ligga tr\u00e5ngt f\u00f6r att f\u00e5 den riktiga ruffk\u00e4nslan, \u00e4lskling\u00bb. For mange et klassisk scenario; for ande er det denne situasjonen som representerer selve sommerdr\u00f8mmen.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r Redningsselskapet refererer til rekordsommer, handler det i stor grad om mindre alvorlige hendelser. Folk ringer heldigvis f\u00f8r de store skadene oppst\u00e5r og liv og helse settes p\u00e5 spill. S\u00e5nn sett har denne sommeren hovedsakelig v\u00e6rt preget av det som redningsmannskapene kaller assistanser.<\/p>\n\n\n\n
Det kan v\u00e6re et stikkord til hvordan \u00abfolk i b\u00e5t\u00bb kan bruke h\u00f8sten til \u00e5 g\u00e5 over i kategorien \u00abb\u00e5tfolk\u00bb. I utgangspunktet liker jeg ikke denne betegnelsen, men tillater meg selv \u00e5 bruke uttrykket n\u00e5r vi skal snakke om verdien av kunnskap og utdanning i sammenheng med sj\u00f8- og b\u00e5tliv.<\/p>\n\n\n\n
Etter at b\u00e5ten har g\u00e5tt i opplag, er det ingen vits i \u00e5 gj\u00f8re det samme med b\u00e5tlivet. Det kan fortsette p\u00e5 en god m\u00e5te gjennom forebygging, i form av kursing og utdanning.<\/p>\n\n\n\n
Ha som m\u00e5lsetting at flest mulig av familiemedlemmene for eksempel tar b\u00e5tf\u00f8rersertifikat f\u00f8r neste sesong. Et kurs til b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven kan v\u00e6re en glimrende julegave, og du kan starte med \u00ablappen\u00bb allerede som fjorten\u00e5ring, men du m\u00e5 vente med \u00e5 hente den ut til den dagen du fyller 16 \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Slik lover og regler er i dag, s\u00e5 er alle f\u00f8dt etter 1. januar 1980 n\u00f8dt til \u00e5 ta b\u00e5tf\u00f8rerbevis f\u00f8r de kan f\u00f8re egen b\u00e5t over \u00e5tte meter og med mer enn 25 hk.<\/p>\n\n\n\n
Trygghet i b\u00e5t st\u00e5r og faller ofte med b\u00e5tkunnskapen til dem om bord. Glem at p\u00e5budet fritar store aldersgrupper. Ingen har vondt av faglig p\u00e5fyll, og her, som i vestsaken, handler det om \u00e5 g\u00e5 foran som et godt og samlende forbilde. B\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven gir en innf\u00f8ring i navigasjon og bruk av navigasjonsinstrumenter, lanterner, n\u00f8disgnal og sj\u00f8ens trafikkregler og tar for seg sj\u00f8mannskap, sikker bruk av b\u00e5t og h\u00e5ndtering av n\u00f8dsituasjoner.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 langt i \u00e5r har 14.175 personer tatt b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven. Det er en \u00f8kning p\u00e5 25 prosent fra samme tid i fjor. Andelen jenter er stabil p\u00e5 n\u00e6rmere 30 prosent. If\u00f8lge en velinformert kilde som driver en av Oslofjordens st\u00f8rste marine bensinutsalg, hadde han aldri observert s\u00e5 mange jenter med egen b\u00e5t som i \u00e5r. Det b\u00f8r ogs\u00e5 b\u00e5tbransjen ta som et verdifullt signal.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 mange m\u00e5ter gj\u00f8res utdanning for fritidsb\u00e5tfolket stadig enklere. Tidligere m\u00e5tte man opps\u00f8ke l\u00e6ringsmilj\u00f8er for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kurs. N\u00e5 er de samme kursene tilgjengelige via nettet og du kan gj\u00f8re mesteparten hjemme i stua. Derfor finnes det snart ingen unnskyldning for ikke \u00e5 tilegne seg teoretisk kunnskap om b\u00e5tlivet.<\/p>\n\n\n\n
Noe helt annet er jo om dette er tilstrekkelig for \u00e5 praktisk f\u00f8re en b\u00e5t fra A til B. Her kommer trening og \u00f8ving inn i bildet. Stadig flere forhandlere av b\u00e5ter tilbyr derfor praktiske oppstartskurs i \u00e5 f\u00f8re b\u00e5t. Et bra initiativ, men personlig skulle jeg \u00f8nske at dette kom inn i mer organiserte former. Her m\u00e5 politikere og Sj\u00f8fartsdirektoratet inn i bildet.<\/p>\n\n\n\n
Mange av oss som bruker sj\u00f8en mye \u2013 og da tar jeg med b\u00e5de Kongelig Norsk B\u00e5tforbund med sine 35.000 medlemmer og forsikringsbransjen \u2013 \u00f8nsker at man vurderer en mer praktisk rettet utdanning, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder raske b\u00e5ter og knyttet opp til b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven. Heller ikke Fritidsb\u00e5tskippersertifikatet (D5L) har praktisk b\u00e5tkj\u00f8ring og bruk som en del av pensum og pr\u00f8ve.<\/p>\n\n\n\n
Vi kan jo ha en felles \u00absommerdr\u00f8m\u00bb om at politikerne behandler dette i sammenheng med den utredningen som skal gj\u00f8res i h\u00f8st om sikkerheten p\u00e5 sj\u00f8en og eventuelt vestp\u00e5bud.<\/p>\n\n\n\n
Hovedsaken er \u00e5 bidra til \u00f8kt trygghet p\u00e5 sj\u00f8en.<\/p>\n\n\n\n