Redningsselskapet skiller ikke mellom Kong Salomo og J\u00f8rgen Hattemaker. Vi sp\u00f8r ikke etter rang eller byrd, vi hjelper s\u00e5 godt vi kan, vi er til stede, og internt bygger vi lag\u00e5nd for \u00e5 st\u00e5 godt nok rustet i denne jobben. Den jobben skal vi gj\u00f8re med respekt, verdighet og i solidaritet med folk som opplever det mange kunne tenke seg \u00e5 v\u00e6re foruten. Og da tenker jeg f\u00f8rst og fremst p\u00e5 v\u00e5re medlemmer, men selvsagt ogs\u00e5 p\u00e5 alle de vi har reddet i \u00e5ret som har g\u00e5tt siden vi ble en del av operasjon Poseidon i Middelhavet.<\/p>\n\n\n\n
Verdighet er stikkord n\u00e5r det gjelder omgang med mennesker uansett farge eller rase, eller om du befinner deg i n\u00f8d i skj\u00e6rg\u00e5rden utenfor Krager\u00f8 eller i en overfylt gummib\u00e5t utenfor \u00f8ya Lesvos i Middelhavet. For den hjelpen vi yter sammen med norsk politi i Hellas handler veldig mye om verdighet. B\u00e5de den vi utstr\u00e5ler ansikt til ansikt, men ogs\u00e5 den arven vi som Redningsselskapet skal b\u00e6re med oss videre inn i fremtiden.<\/p>\n\n\n\n
Flyktninghjelpens generalsekret\u00e6r Jan Egeland sier Europa og Norge m\u00e5 g\u00e5 sammen om en masterplan, eller Marshall-hjelp, som han ogs\u00e5 uttrykker det. Vi i Norge har lange tradisjoner med \u00e5 hjelpe folk, i Redningsselskapet har vi reddet 6.500 liv p\u00e5 125 \u00e5r. Ganger vi hvert liv med 30 familiemedlemmer som fikk oppleve \u00e5 f\u00e5 sine n\u00e6rmeste hjem, begynner vi kanskje \u00e5 n\u00e6rme oss de virkelige tallene for katastrofen det er \u00e5 miste noen.<\/p>\n\n\n\n
I Middelhavet har troligvis s\u00e5 mange som 4.000 mennesker druknet under flukten til Europa. Vi som redder vet at det er veldig mange kvinner og barn blant disse. Bildet mange f\u00e5r n\u00e5r de ser en gummib\u00e5t med flyktninger er at dette dreier seg om unge menn i sin beste \u00abkampdyktige\u00bb alder. De tar grundig feil. Nede i midten av disse gummib\u00e5tene sitter kvinnene og barna, skjermet s\u00e5 godt som r\u00e5d er. Jeg vet det, for jeg har tatt bilder som beviser dette.<\/p>\n\n\n\n
Vi har alle bildet av Alan Kurdi p\u00e5 netthinnen. Den lille gutten som l\u00e5 med ansiktet begravet i et b\u00f8lgeskvulp. Det som likevel blir viktig for den som skal drive med redningsarbeid, er \u00e5 tro p\u00e5 at man utgj\u00f8r en forskjell. Troen p\u00e5 at de av v\u00e5re mannskaper, som seiler inn i natten et sted i Middelhavet for \u00e5 hjelpe, gj\u00f8r en forskjell for noen, for mange.
<\/p>\n\n\n\n
For Redningsselskapet er tilstedev\u00e6relsen viktig. Det \u00e5 v\u00e6re der hver dag, 24 timer i d\u00f8gnet. V\u00e6re den folk stoler p\u00e5 n\u00e5r sm\u00e5 og store tragedier skjer. Det handler om den viktige beredskapen. Sett ut fra et humanit\u00e6rt st\u00e5sted blir derfor slik beredskap viktig uansett hvor du befinner deg i verden.<\/p>\n\n\n\n
Derfor var det ogs\u00e5 veldig gledelig \u00e5 motta budskapet om at FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger (UNHCR) har valgt \u00e5 gi Nansen-prisen for 2016 til v\u00e5r greske s\u00f8sterorganisasjon Hellenic Rescue Team (HRT) og Efi Latsoudi iPIPKA village p\u00e5 Lesvos. Dette er en stor anerkjennelse av at lokalt engasjement er viktig, og at det er viktig for oss som norsk s\u00f8k- og redningsorganisasjon \u00e5 vise solidaritet med utenlandske kolleger lokalt. Hittil har Redningsselskapet med god st\u00f8tte fra Utenriksdepartementet
gitt to velutstyrte RIB-redningsb\u00e5ter til HRT, og vi har bygget opp og trent flere greske SAR-team p\u00e5 v\u00e5r sj\u00f8redningsskole i Horten. Et arbeid vi ser for oss \u00e5 bygge videre p\u00e5 i forhold til andre land med liten eller ingen egen sj\u00f8redningstjeneste.<\/p>\n\n\n\n
At jobben vi og politiet har gjort sammen for \u00e5 redde menneskeliv i Middelhavet er lagt merke til, er det ingen tvil om. Frontex har sendt et brev til v\u00e5r generalsekret\u00e6r og rost jobben som blir utf\u00f8rt, og ikke minst hvordan vi utf\u00f8rer den under til dels t\u00f8ffe vilk\u00e5r. Human-Etisk Forbund har lagt merke til det samme. I oktober skal v\u00e5re mannskaper sammen med mannskaper fra politiet motta Humanistprisen for 2016. Nok en oppmerksomhet \u00e5 bli litt stolt av.
<\/p>\n\n\n\n
Ingen skal drukne, men likevel drukner flere enn noen gang fordi de er
p\u00e5 flukt. Politikk er et styringsverkt\u00f8y og politikerne har tatt p\u00e5 seg jobben
med \u00e5 forvalte relasjoner mellom land og folk. Det er likevel viktig at vi som frivillige humanit\u00e6re organisasjoner viser solidaritet og handler i tr\u00e5d med
de verdiene vi \u00f8nsker \u00e5 leve etter. For v\u00e5r del har engasjementet i Middelhavet v\u00e6rt ekstremt verdifullt. Vi har l\u00e6rt mye, og erfart at det \u00e5 jobbe sammen, b\u00e5de etater, frivillige organisasjoner ogstyrende myndigheter, er viktig. Uansett om engasjementet v\u00e5rt dreier seg om garn i propellen utenfor Myre i Vester\u00e5len, eller med en utstrakt h\u00e5nd til barn og voksne i en overfylte gummib\u00e5t et helt annet sted i verden.<\/p>\n\n\n\n
Mannskapene v\u00e5re gir av seg selv for at andre skal f\u00f8le trygghet. Mange p\u00e5 frivillig basis, andre som faste mannskaper. Et smil, en bamse til de minste, en betryggende hjelpende h\u00e5nd til en mor og en far. Jeg har sett det virke b\u00e5de her hjemme og i Middelhavet. Verdig tilstedev\u00e6relse.
<\/p>\n\n\n\n