Uten en sterkere b\u00e5tbransje, gode b\u00e5torganisasjoner og en st\u00f8rre satsing p\u00e5 \u00e5 legge forholdene til rette for et godt b\u00e5tliv, tar vi ikke b\u00e5tfolket p\u00e5 alvor. Bedre vilk\u00e5r vil handle om gevinster og synergier i en bransje jeg \u2013 og mange med meg \u2013 \u00f8nsker alt godt. Jeg ber politikerne innstendig om \u00e5 sikre best mulig levek\u00e5r for b\u00e5tfolket og bransjen som har s\u00e5 stolte tradisjoner at de fortjener oppmerksomhet framfor saldering. All gleden ved b\u00e5tlivet kan ikke tallfestes, men vi vet at det gode og trygge liv p\u00e5virker folkehelsen og kan bety mye for utgiftene p\u00e5 statsbudsjettet. Kanskje Norboat burde foresl\u00e5 en delegasjonsreise til Finland, for der kan norske politikere l\u00e6re en del om sisu og tro p\u00e5 egne produkter. Kanskje kunne vi bli best i verden p\u00e5 milj\u00f8vennlig produksjon, kanskje kunne vi videref\u00f8re prosjektet, som en gang ble startet av P\u00e5l Solli og Goldfish, med \u00e5 utvikle egne elektriske utenbordsmotorer? Alle snakker om det gr\u00f8nne skifte, men f\u00e5 gj\u00f8r noe med det. Hvem tar opp hansken?<\/p>\n\n\n\n
Jeg leser med stor interesse en sak i bladet B\u00e5tliv hvor Henrik Askvik, selveste Askeladden i norsk b\u00e5tbransje, snakker om formidabel oppgang i bransjen, der hans b\u00e5tmerke faktisk har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 snu nedgangstider til oppgang. Etter en runde i bransjen tror jeg dette gjelder mange flere, og trenden begynte allerede i fjor. Forhandlere meldte om tomme lager og for
f\u00e5 b\u00e5ter i produksjon ute i Europa til at de klarte \u00e5 dekke markedet. Et marked som ikke lenger er like lojalt, og som i seg selv er uforutsigbart og gir store svingninger.<\/p>\n\n\n\n
Askvik og Askeladden har \u00f8kt omsetningen med 30 prosent, eller 30 millioner kroner om du vil. Han roser sine polske samarbeidspartnere for stor profesjonalitet og rasjonalitet med hensyn til utvikling og bygging av nye b\u00e5ter. Han er ikke alene.
<\/p>\n\n\n\n
Norsk b\u00e5tbransje startet utflaggingen til Polen og Litauen for ti \u00e5r siden. For elleve \u00e5r siden var jeg p\u00e5 et, for meg som fersk b\u00e5tjournalist i B\u00e5tliv, meget viktig m\u00f8te for norsk b\u00e5tbransje i Arendal. Alle var der; produsenter, import\u00f8rer, forhandlere, men den viktigste akt\u00f8ren p\u00e5 m\u00f8tet var kanskje Robot Norge. I 2005 var det fortsatt mange som produserte b\u00e5ter i Norge, Polen var bare for de med gode nerver og lite vett. Siden da har Polen blitt en av Europas sterkeste produsenter av fritidsb\u00e5t, og tallene peker oppover.<\/p>\n\n\n\n
Poenget mitt er at hadde flere i norsk b\u00e5tbransje den gang lyttet til innspillene fra robotene fra Rogaland, ville kanskje tilstanden til norsk b\u00e5tbransje v\u00e6rt en annen. Jeg husker jeg hadde en samtale med den utmerkede Roger Hansvik etter det m\u00f8tet. Han sa at; vi kan ikke utfordre arbeidsplassene i lokalsamfunnet, da blir vi \u00abdrept\u00bb. Det sier vel egentlig noe om hvor tradisjonsbundet og samfunnsengasjert lokale b\u00e5tprodusenter var.<\/p>\n\n\n\n
Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt var om det ikke snart var p\u00e5 tide \u00e5 se p\u00e5 mer rasjonelle produksjonsmetoder? Om ikke bransjen burde g\u00e5 sammen om en felles produksjonslinje et sted midt i Norge, slik at alle som laget b\u00e5ter kunne f\u00e5 ned kostnadene ved \u00e5 leie seg inn p\u00e5 et anlegg som kunne g\u00e5 24 timer i d\u00f8gnet, der arbeidsstokken som skulle ta seg av de mest arbeidsintensive oppgavene i produksjonen het Robot til etternavn? Finnene var der for \u00e5 overbevise. Hydrolift hadde allerede en linje hvor de brukte roboter i deler av produksjonen. De hadde til og med g\u00e5tt bort fra tradisjonell gelcoat til \u00e5 lakkere b\u00e5tene. Ti \u00e5r etter sp\u00f8r jeg: Med svak kronekurs og et marked p\u00e5 tur opp, kan vi sette robotene i arbeid og gjenreise stolte tradisjoner?<\/p>\n\n\n\n
Dette sies ikke i etterp\u00e5klokskapens lys, som journalist stilte jeg sp\u00f8rsm\u00e5lene da det begynte \u00e5 rakne i produsent-Norge. Fra \u00e5 v\u00e6re Europas ledende fritidsb\u00e5tprodusent p\u00e5 60-tallet, var vi i ferd med \u00e5 bli minimert til et land med nesten bare import\u00f8rledd. Skipperne i bransjen flagget ut, en etter en. Mange fordi de tenkte b\u00e5s- og lokalpolitikk, og ikke som en bransje. Hvor var Norboat? Hva skjedde med Arena-fritidsb\u00e5t? Hvor var de nytenkende og dristige skipperne?<\/p>\n\n\n\n
Jeg mener ikke at bransjen kan vokse seg sterk igjen ved \u00e5 satse kun p\u00e5 roboter. Moderne kunnskap og innsikt er selvsagt noe vi mennesker fortsatt forvalter. Roboter gj\u00f8r det vi programmerer dem til \u00e5 gj\u00f8re. Derfor er det ogs\u00e5 med en stor porsjon skepsis jeg ser at videreg\u00e5ende skoler legger ned tilbudet om en b\u00e5tbyggerutdannelse. Kan man ikke heller tenke offensivt og bytte ut noe av tiden en bruker p\u00e5 \u00e5 h\u00f8vle bordganger, med dataverkt\u00f8y? Dette opptar blant andre Erik Brauner, oppl\u00e6ringsansvarlig i Norboat, som stilte sp\u00f8rsm\u00e5let til politikerne i en h\u00f8ring om sj\u00f8sikkerhet p\u00e5 Stortinget tidligere i h\u00f8st.<\/p>\n\n\n\n
Mange sier at de beste overlever uansett. Nisjene, de som tenker nytt, eller
de som t\u00f8r \u00e5 st\u00e5 stormen igjennom. Saga seiler videre i b\u00e5de mot- og medvind, og har en stolt merkevare som forvaltes av tredje generasjon. \u00abDirekt\u00f8rb\u00e5ten\u00bb, og for mange nordmenn selve dr\u00f8mmeb\u00e5ten heter Viknes, de melder ogs\u00e5 om positivt salg. Og s\u00e5 de to rebellene Solli og Eker da, med interesse for alt som er ekstremt og g\u00e5r fort, forvalter de varemerkene Goldfishog Hydrolift. Framoverlente, nyskapende, utenfor boksen, custom-made. Stikkord som gj\u00f8r at man kan overleve i Norge rett og slett ved \u00e5 leve litt dristig!<\/p>\n\n\n\n
Jeg nevner disse fire spesielt, med opplagt risiko for \u00e5 glemme noen av de som stadig pr\u00f8ver \u00e5 bl\u00e5se liv i gamle b\u00e5tmerker, men som dessverre ikke har sjekket i lommeboka hva som ligger der. Andre store norske produsenter som har valgt \u00e5 holde seg i Norge, men som har flagget utall produksjon til Polen eller Litauen, er Windy og Marex. Fantastiske merkevarer som mange av oss s\u00e5 gjerne skulle ha sett i en moderne produksjonshall her hjemme. Fremsnakker vi de som tenker utenfor boksen, f\u00e5r vi ogs\u00e5 rose de som klarer \u00e5 beholde merkevaren norsk med en touch av polske \u00abroboter\u00bb!<\/p>\n\n\n\n