I \u00e5r har over 40.000 barn v\u00e6rt om bord i en Elias-b\u00e5t. Den lille redningssk\u00f8yta har f\u00e5tt venner over hele landet. For oss i Redningsselskapet er han en viktig ambassad\u00f8r og et godt forbilde for v\u00e5re yngste venner. Elias-klubben har over 10.000 medlemmer, og vokser raskt. I h\u00f8st kom det en ny helaftens spillefilm om den lille sjarm\u00f8ren. N\u00e5 er han blitt mer urban. Lunvik er byttet ut med Storhavn. Vennene har f\u00e5tt caps og synger rap. Han som oss, m\u00e5 ta inn over seg at verden byr p\u00e5 forskjellige utfordringer og at et milj\u00f8skifte kan gj\u00f8re godt innimellom. Elias har sine egne sj\u00f8vettregler, han er et forbilde, ja til og med en sj\u00f8ens helt for mange. Det liker vi, og jeg er sikker p\u00e5 at mange tusen foreldrepar ogs\u00e5 liker det.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 snakke om politikerne som v\u00e5re ambassad\u00f8rer kan v\u00e6re \u00e5 dra den for langt. Men for Redningsselskapet er det alltid viktig \u00e5 kunne snakke med premissleverand\u00f8rene rundt oss.
<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r lokalavisen trykker et bilde av en ferierende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i RS-genser og RS-caps mens han venter p\u00e5 en ferge p\u00e5 Vestlandet, ja, s\u00e5 blir han en god ambassad\u00f8r og jeg litt stolt. Det s\u00e5 det ut som han var ogs\u00e5. For en organisasjon som v\u00e5r, som er avhengig av gavmilde donatorer, forutsigbare tilskuddsordninger og innsamlede midler, er det viktig \u00e5 f\u00e5 fortalt b\u00e5de lokal- og stortingspolitikerne om hvor mye vi bidrar med til felleskapet. Derfor m\u00e5 vi ofte til Stortinget for \u00e5 gi r\u00e5d, eller fortelle hvor skoen trykker. Samfunnsbidraget v\u00e5rt utgj\u00f8r over to milliarder \u00e5rlig. Det kommer frem i en rapport som analyseselskapet Menon gjorde for Redningsselskapet i 2016. Det er tre og en halv ganger v\u00e5rt eget \u00e5rsbudsjett. Summen fra rapporten utgj\u00f8r bel\u00f8pet myndighetene m\u00e5tte ha brukt for \u00e5 gj\u00f8re den jobben som vi gj\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r vi f\u00e5r bes\u00f8k av politidirekt\u00f8r Odd Reidar Humleg\u00e5rd, er det fordi
han verdsetter jobben vi gj\u00f8r. Det er ogs\u00e5 fordi han \u00f8nsker \u00e5 forene krefter, eller \u00e5 se v\u00e5re ressurser som en del av et st\u00f8rre bilde. Det liker vi \u00e5 kalle samhandling. At vi kan jobbe sammen, har vi bevist gjennom samarbeidet vi gjorde i Middelhavet. Et samarbeid som s\u00f8rget for at 6.500 flyktninger fant en trygg havn p\u00e5 Lesvos i Hellas. N\u00e5 handler det om hjemlige farvann. Hvordan kan vi utnytte hverandres ressurser for \u00e5 optimalisere beredskapen lang kysten. P\u00e5 den m\u00e5ten blir vi hverandres gode ambassad\u00f8rer med respekt for at jobben vi utf\u00f8rer utfyller hverandre, men kan ha helt forskjellig innhold.<\/p>\n\n\n\n
At vi er blitt en del av den internasjonale redningsfamilien har vi f\u00e5tt grundig understreket gjennom de mange prisene v\u00e5re sj\u00f8folk og v\u00e5r organisasjon har blitt tildelt de siste par \u00e5rene. Lars G. Solvik er en av v\u00e5re mange skippere. I h\u00f8st mottok han prisen \u00abMaster of the Year\u00bb under prisutdelingen \u00abSafety at Sea Awards 2017\u00bb i London. Sammen med hundrevis av sine kolleger om bord p\u00e5 redningssk\u00f8ytene utgj\u00f8r de verdens beste ambassad\u00f8rkorps.<\/p>\n\n\n\n
V\u00e5re vimpler vaier p\u00e5 mange redningsb\u00e5ter i Hellas, og vi var sterkt involvert da v\u00e5r s\u00f8sterorganisasjon i Hellas, Hellenic Rescue Team, mottok Nansen-prisen fra FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger i 2016. At vi sitter i styret til International Maritime Rescue Federation (IMRF) gj\u00f8r oss synlige langt utover Norges grenser. Hvert \u00e5r deltar vi
i et utvekslingsprogram med IMRF, hvor frivillige sj\u00f8reddere fra andre europeiske land kommer hit til oss og l\u00e6rer hvordan vi jobber. N\u00e5r de reiser hjem, gj\u00f8r de det som ambassad\u00f8rer for oss, men ikke minst som ambassad\u00f8rer for v\u00e5r felles sak: At sj\u00f8en skal bli et tryggere sted for alle.<\/p>\n\n\n\n
\u00abJeg vet hvordan julenissen har det p\u00e5 jobb. Etter en dag p\u00e5 jobb med Elias er du veldig forn\u00f8yd. Det er utrolig givende \u00e5 glede barn, og ungene har gitt meg utallige historier\u00bb, sier Steinar Bredesen. N\u00e5r han ikke kj\u00f8rer Elias-b\u00e5t, er han matros om bord p\u00e5 den ordentlige redningssk\u00f8yta \u00abEivind Eckbo\u00bb i T\u00f8nsberg. Han bor i Sandefjord hvor han driver eget sikkerhetsfirma, men pendler gjerne rundt i hele distriktet for \u00e5 spre trygghet og glede blant b\u00e5tfolk og unger. Vi er s\u00e5 heldige \u00e5 ha 3.000 frivillige ambassad\u00f8rer landet rundt. De er enten mannskap p\u00e5 en av v\u00e5re 25 frivillig bemannede redningssk\u00f8yter, kj\u00f8rer Elias-b\u00e5t, selger lodd og steker vafler p\u00e5 en tilstelning, er instrukt\u00f8rer for barn p\u00e5 sommerskoler, mark\u00f8rer p\u00e5 \u00f8velser eller driver vedlikehold p\u00e5 b\u00e5ter og baser. S\u00e5nn kan vi holde p\u00e5… Redningsselskapet er et Norge i miniatyr. V\u00e5re ambassad\u00f8rer er med p\u00e5 \u00e5 styrke omd\u00f8mmet.<\/p>\n\n\n\n