I solidaritet med de sjøfarende

Et liv i Middelhavet er like mye verd som et langs Norges lange kyst, sa vår forrige generalsekretær, Rikke Lind. Et viktig verdivalg ble gjort en senvinterdag i 2015.

14. juni for fem år siden avsluttet Redningsselskapet (RS) sitt engasjement i Middelhavet. Den gang skrev vi at våre mannskaper som deltok hadde 6.500 grunner til å være stolte. 6.500 barn, unge, kvinner og menn på flukt kom trygt i land. Redningsselskapets mange flotte sjøfolk har fortsatt all grunn til å være stolte.

Våre sjøfolk tok med seg viktig læring og erfaring på vegne av RS. Mannskapene som deltok i Frontex-operasjonen «Poseidon», fikk fortjent heder og ære for sin innsats. «Politiets medalje for internasjonal tjeneste», «Humanistprisen», og de ble kåret til «Årets navn» av VG.

– Hva hadde norske Redningsselskapet i Middelhavet å gjøre, de skulle jo bare redde folk langs egen kyst?

Det som startet med mye trollskap og motstand i sosiale medier, ble snudd til ektefølt lojalitet og solidaritet. Fakta som i ettertid har styrket organisasjonen RS. Vise modighet er en verdi i seg selv. Tørre å stå støtt i motvind er enda tøffere. Troll kan temmes!

Engasjementet utaskjærs stoppet ikke der. Redningsselskapet ble i 2015 invitert til å bygge opp en organisasjon i Hellas, som skulle drive sjøredning på frivillig basis, mye lik vår egen. I dag står den maritime delen av «Hellenic Rescue Team» (HRT) på egne ben, med mange redningsbåter og eget hovedkontor i Thessaloniki.

I 2016 ble HRT beæret med Nansen-prisen. Prisen deles ut av FNs høykommissær for flyktninger og er oppkalt etter Fridtjof Nansen, som var Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger.

Akkurat som jeg fikk være med å se mine kolleger redde mennesker på flukt i Middelhavet, var jeg selv til stede under tildelingen i Geneve. To av mine sterkeste øyeblikk som ansatt i RS. Og slik vet jeg mange føler stolthet rundt sin humanitære innsats, eller sagt litt mer folkelig: Hjelpe andre som behøver en utstrakt hånd, hjemme eller ute.

Vi står foran en sommer hvor lykkelandet Norge kan ta ferie med god samvittighet. Vi har lagt bak oss to pandemi-somre hvor båtfolk og folk i båt har gjort sjøen til et unikt myldreområde. De som kan mye, og de som kan litt mindre. De som klarer seg selv, og de som må ha litt hjelp. Hovedsaken er at gleden over det å bruke sjøen oppleves lik for alle.

For at alle skal føle den gleden og tryggheten det er å bruke sjøen, er det viktig at det finnes noen der ute som kan bistå hvis det oppstår en uventet situasjon, eller hjelpe uerfarne som føler seg utrygge. Båtlivet har forandret seg betydelig de siste ti årene. Økonomi, og mange og enklere hjelpemidler har gjort sjøen mer tilgjengelig for folk flest.

For noen år siden besøkte jeg Hovedredningssentralen på Sola, som journalist uten tilknytning til RS. En av redningslederne ga sterkt uttrykk for at han syntes Redningssel- skapet sydde puter under armene på fritids- båtfolket. Han begrunnet dette grundig, og jeg nikket samtykkende, men stusset samtidig.

Ja, all fornuft tilsier at man forbereder seg godt til en tur på sjøen. Kan sin båt, man leser kart over området man skal inn i, kan det grunnleggende av sjømannskap og regler knyttet til det å føre båt. Helt greit så langt!

Men putene, hva med dem? Årene har gått, tankegangen noe modernisert. Det samme er båtfolket. Tilnærmingen til sjøen blir stadig mer et ektefødt barn av forbrukersamfunnet. Motorsykkel i dag, campingbil i morgen og båt i neste uke. Kunnskapen hentes ved hjelp av elektroniske hjelpemidler. Verkstedet eller Google tar seg av service og vedlikehold. Vi kan selvsagt ha sterke meninger om utviklingen, men det vil vel være ren strutsepolitikk å kjempe imot. Da er det bedre å finne de smidigste løsningene på utfordringene. Så der fortsetter nok Redningsselskapet å sy puter under armene på båtfolket. RS «Sjøliv» for eksempel, er et forsøk på å skape noe unikt. Et digitalt båtsamfunn hvor du kan søke hjelp via digitale flater, men hvor de som hjelper deg er ekte mennesker. Det beste av to verdener.

Båtfolk hjelper båtfolk. Akkurat som i Middelhavet. Å strekke ut en hjelpende hånd, vil aldri gå av moten. At vi bruker noen flere moderne hjelpemidler, gjør det bare lettere å nå ut til flere og hverandre.

Jeg ønsker alle sjøfarende en riktig god sommer, og sier samtidig takk for meg som representant for den fantastiske organisasjonen RS. Å være modig og til stede for hverandre, vil for alltid stå igjen som viktige verdier i mitt liv. Levd og lært!


Frode Pedersen

Frode Pedersen begynte som ansvarlig redaktør for Redningsselskapet medlemsblad – Trygg på sjøen – i januar 2013. Han kom fra stillingen som redaktør i Båtliv og Norsk Maritimt Forlag hvor han var ansatt fra 2005 til 2013. Han har over 35 års erfaring fra norsk presse. Da han begynte i Båtliv, hadde han vært 21 år i Aftenposten, som fotojournalist, nyhetsjournalist og reportasjeleder. I løpet av vinteren og våren 2013 sørget Frode Pedersen for å gi magasinet et stort løft både utseende- og innholdsmessig. Medlemsbladet fikk navnet RS-Magasinet og markerte seg fra første utgave som et magasin som legges merke til, både av medlemmer av Redningsselskapet, båtbransjen, politikere og andre som har et nært forhold til sjø- og båtliv. Frode Pedersen er en viktig stemme for trygghet på sjøen. Han har tatt modige standpunkt og rettet søkelys på en rekke punkter som har ført til både regelendringer og viktig debatt. Hans ledere i RS-Magasinet blir derfor lagt merke til. De fleste av dem er fortsatt aktuelle som verdifull lesning og som veiledere. Vi har derfor valgt å samle lederne i VELiHAVN.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *