Reddet sommeren for mange

Tidenes båtsommer? Ja, til de grader! Mange av våre 52 redningsskøyter seilte døgnet rundt. Vi logget 4 600 oppdrag fra midten av mai til midten av august. Om det ikke stod om liv, så er enhver kontakt mellom Rednings- selskapet og båtfolket et viktig møte. For en som er fersk, kan det å miste motorkraft fremstå som et kjempeproblem når man ligger og driver tett opp til land, og ikke kjenner bunn- og strømforhold. Da er det trygt og godt når baugen på redningsskøyta kommer fossende i det fjerne. Skuldrene senkes om bord. En redning eller assistanse? Det er vel ikke så viktig så lenge man får hjelp.

Med flere ferske båtbrukere, kommer også spørsmålene om manglende kunnskap til overflaten. Problemstillingene, eller spørsmål rundt sjøen som eget «frihandelsområde», er ikke helt nye.

For veldig mange år siden intervjuet jeg en ansatt i Hovedredningssentralen som mente at Redningsselskapets innsats kunne føre til at 􏰠􏰃􏰖􏰗􏰍􏰋􏰈􏰇􏰁􏰗«båtfolket fikk sydd puter uner armene». Han sa det i god mening fordi han var litt oppgitt over at båtfolket ikke tok nok ansvar for egen situasjon, og ikke nok hensyn til at Neptun kan snu fra sol til storm uten særlig forvarsel.

Å ta et ansvar for å gjøre sjøen til et trygt og godt sted for fritidsbåtfolket, handler om noe mer enn bare å hjelpe og bistå andre på sjøen. Redningsselskapet som organisasjon er opptatt av å bruke sin 130 år lange erfaring til å dele kunnskap med andre. Det kan bety å jobbe med kunnskapsbygging gjennom opplysningsarbeid og kursvirksomhet. Det kan også bety at man engasjerer seg i saker som det er riktig å løfte frem som en del av den politiske debatten.

En brannfakkel i så måte er alkohol og båtkjøring. Her har Redningsselskapet valgt å overlate mye av ordskiftet til politikerne. Som Norges største aktive beredskaps-, søk- og redningsorganisasjon, er det likevel viktig å engasjere seg i de faktorer som gjør sjøen utrygg. La oss være enige om at å kjøre båt i påvirket tilstand kan være farlig. 0,8 grensen vi har i Norge er liberal sammenlignet med mange andre land. I fjor fikk organisasjonen sitt første klare sentralstyrevedtak om at Redningsselskapet ønsker å jobbe for en reduksjon av promillegrensen på sjøen, med bakgrunn i det økende trafikkbildet og at vi ser en stadig økning i mer alvorlige alkoholrelaterte hendelser.

Mange mener vårt engasjement ofte er unødvendig politisk. Redningsselskapet gjør dette fordi vi i de fleste tilfellene blir bedt om å ta et initiativ, eller fordi våre erfaringer og kunnskaper er viktige for dem som skal meisle ut lover og regler. Alt koker ned til at vi alle skal bidra til å gjøre sjøen tryggere.

Redningsselskapet er ikke alene om å mene. Samme gjelder også for båtpolitiske organisasjoner som Seilforbundet, Kongelig Norsk Båtforbund og Norboat. Derfor sitter vi også samlet i de fora der båtpolitikk står på agendaen. Rundt disse bordene sitter også representanter for Politidirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Kystverket, Havarikommisjonen og ofte mange flere. Fra sommeren 2020 er også SINTEF koblet inn i arbeidet med å sikre en viktig statistikkføring over ulykker og hendelser på sjøen. Også her er alle de tidligere nevnte deltagerne med.

I 2018 og 2019 leverte de samme organisasjonene og myndighetsorganene forslag og innspill til flere utredninger og rapporter. Sakkyndig Råd for Fritidsfartøy kvitterte ut en hel handlingsplan for å redusere risiko på sjøen.

I Redningsselskapet ser vi på dette som et samfunnsansvar og god demokratibygging ved at myndighetene henvender seg dit kunnskapen og erfaringen ligger, i stedet for å ta valg uten å lytte til grasrota.

Hvis båtfolket ber om å bli sett og tatt på alvor som en stor interessegruppe, er det viktigere enn noen gang å få frem god statistikk.

Tilliten til godt tallmateriale har en uomtvistelig verdi. Ikke minst tallene som beskriver hvor mange vi er, eller at båtfolket er en gruppe som representerer verdiskapning på over seks milliarder årlig.

RS-MAGASINET


Frode Pedersen

Frode Pedersen begynte som ansvarlig redaktør for Redningsselskapet medlemsblad – Trygg på sjøen – i januar 2013. Han kom fra stillingen som redaktør i Båtliv og Norsk Maritimt Forlag hvor han var ansatt fra 2005 til 2013. Han har over 35 års erfaring fra norsk presse. Da han begynte i Båtliv, hadde han vært 21 år i Aftenposten, som fotojournalist, nyhetsjournalist og reportasjeleder. I løpet av vinteren og våren 2013 sørget Frode Pedersen for å gi magasinet et stort løft både utseende- og innholdsmessig. Medlemsbladet fikk navnet RS-Magasinet og markerte seg fra første utgave som et magasin som legges merke til, både av medlemmer av Redningsselskapet, båtbransjen, politikere og andre som har et nært forhold til sjø- og båtliv. Frode Pedersen er en viktig stemme for trygghet på sjøen. Han har tatt modige standpunkt og rettet søkelys på en rekke punkter som har ført til både regelendringer og viktig debatt. Hans ledere i RS-Magasinet blir derfor lagt merke til. De fleste av dem er fortsatt aktuelle som verdifull lesning og som veiledere. Vi har derfor valgt å samle lederne i VELiHAVN.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *