Her må det tas grep
LEDER RS-MAGASINET nr 4 / 2013
I april neste år er det to år siden rapporten om «Sikkerhet ved bruk av fritidsbåt» fra Sjøfartsdirektoratet ble lagt frem. Den var bestilt av Handels- og Næringsdepartementet, og selve utvalgsarbeidet ble ledet av sjøfartsdirektør Olav Akselsen. Et godt stykke arbeid, men oppfølgingen står til stryk − i god politisk tradisjon, vil mange båtfolk mene. Det politiske engasjementet for fritidsbåtfolket bør ikke ende i en skuff, slik det nå ser ut til at denne rapporten gjør.
Jeg mener uansett at denne rapporten ikke bør få spille større rolle enn som et høringsnotat. Til det har den alt for mange vage konklusjoner på det som faktisk er viktig på en sterkt uregulert sjø.
Kanskje litt som å banne i kirken, når vi nå har en regjering sprunget ut av gamle liberale tradisjoner og holdninger. Men mengde båter, størrelse og fart tilsier en helt annen tilnærming. «To pilsnere i en snor» er lykken for mange, men når det går unna i 35 knop, kan alkohol raskt bidra til å rasere sommerdrømmene.
Vi som jobber med redning, assistanser og forebyggende sjøsikkerhet vet at det er mye vi kan bli bedre på her i landet. For å oppnå det, må vi faktisk tørre å ty til noen viktige reguleringer.
Sett i lys av de siste års spektakulære og alvorlige ulykker, bør et påbud om å bruke vest i åpne båter i fart være et selvfølgelig tiltak for å redusere risiko. For de som mener at det ikke er grunn nok for å bruke vesten, vil jeg sitere en av våre meste erfarne skipsførere, Kai Jensen:
− Om du ikke har noen annen grunn for å ta på deg vesten, så gjør det i respekt for dine pårørende og redningsfolkene. Vesten kan utgjøre forskjellen mellom å finne deg i live eller ikke å finne deg i det hele tatt. Det å ha en grav å gå til, er faktisk viktig om det verste skulle bli utgangen. At dyre redningsaksjoner pågår i dagevis fordi noen absolutt ikke vil ha på seg vest, er stupid og en enorm påkjenning både for oss som driver redning og dem som står på land og venter på svar, sier Jensen.
Slik det fungerer i dag, har vi lokale fartsbegrensninger som virker mot sin hensikt og provoserer mer enn de faktisk virker regulerende. Hvorfor? Jo, fordi det i dag ikke finnes systemer som kan varsle om hvor fartsgrensene befinner seg, og når og hvor de gjelder. Her bør man kanskje vurdere å gå inn for en tredelt inndeling for hele landet: 5 knop, 15 knop og fri fart. Rundt naturreservater bør det i sesongen merkes bedre med flytebøyer.
Kompetanse i form av gode internasjonale sertifikater burde ha kommet for lenge siden. Et båtførerbevis som ikke stiller krav til praktisk opplæring, er som å si at du kan bli din egen lege hvis du har tilgang på et medisinsk leksikon. Her mener politikerne at de tok grep for to år siden, da de innførte pålegg om båtførerbevis for personer født etter 1980 − på tross av at alle statistikker viser at det er personer født før 1980 som drukner og nynner på visa om at to pilsnere i en snor hører sjøen til.
Det er merkelig at politikerne ikke her har lyttet til fagkunnskapen som blant annet Kongelig Norsk Båtforbunds generalsekretær Reidar Kjelsrud har ført ordet for i mange år. Han mener dagens krav til båtførerutdanning er alt for dårlig, og at det bør stilles strengere krav til praktisk erfaring for de som skal føre båt.
Norge tiltrådte en FN-resolusjon i 2011 om at vi skulle begynne å utstede ICC, som betyr International Certificate of Competence. Foruten legeattest og muntlige og skriftlige eksamener, skal det stilles krav til praktisk sjømannskap og båtkjøring. Det utstedes kun et fåtall av dette beviset i Norge. Hvorfor så få har søkt om dette utvidede beviset, kan manjo bare spekulere på − kanskje det er for dårlig kommunisert? En annen bekymringsmelding burde jo også oppta myndighetene: Det er synkende deltagelse på båtførerkursene.
KNBF har for lenge siden tatt til orde for å innføre en tilleggsutdanning for førere av raske båter. De siste årenes ulykker viser at dette kanskje er riktig vei å gå. Norge har faktisk ikke tilbud om slik utdanning ennå. Selv har jeg valgt å øke kompetansen i hurtigbåtkjøring i Sverige. Der drives det praktisk opplæring for personer som ønsker utvidet kompetanse i navigasjon og hurtigbåtkjøring, underlagt det svenske sjøfartsdirektoratets regelverk.
For meg handler dette om alt annet enn reguleringer og påbud. Det handler om å gjøre seilasen tryggere for alle om bord. Kompetanse gir status.
I debatten om man skal kjøpe båt eller ikke, vet jeg at den kvinnelige delen av besetningen mener at trygghet og sikkerhet betyr alt! Det er noe å tenke på for den middelaldrende mannen som så gjerne vil komme seg på sjøen.
Vett og kompetanse kan aldri under- vurderes.
