Fra folk i båt til båtfolk
LEDER RS-MAGASINET nr 3/2014
For en sommer! På sjøen, ved tjernet, på fjellet eller i skogen. Nord eller sør, øst eller vest! Redningsselskapet kan melde om rekordsommer nok en gang når det gjelder oppdrag.
Flott, sier vi; andre mener Redningsselskapet syr puter under armene på båtfolket, fordi vi er der for dem og rydder opp når problemene dukker opp. For meg koker det ned til at vi skal være med å skape så trygge rammer som mulig for alle som ferdes på sjøen. Ingen ønsker jo i utgangspunktet å bli tauet til havn av redningsskøyta, men det skjer, og sånn bør det være.
Jeg glemmer aldri scenen i filmen «SOS se(i)lskapsreisen», hvor de nybakte båteierne øver seg til årets båtsesong ved å ligge under stuebordet hjemme med lommelykt og sovepose. Her insisterer karakteren Arne på at man «måste öva på at ligga trångt för att få den riktiga ruffkänslan, älskling». For mange et klassisk scenario; for ande er det denne situasjonen som representerer selve sommerdrømmen.
Når Redningsselskapet refererer til rekordsommer, handler det i stor grad om mindre alvorlige hendelser. Folk ringer heldigvis før de store skadene oppstår og liv og helse settes på spill. Sånn sett har denne sommeren hovedsakelig vært preget av det som redningsmannskapene kaller assistanser.
Det kan være et stikkord til hvordan «folk i båt» kan bruke høsten til å gå over i kategorien «båtfolk». I utgangspunktet liker jeg ikke denne betegnelsen, men tillater meg selv å bruke uttrykket når vi skal snakke om verdien av kunnskap og utdanning i sammenheng med sjø- og båtliv.
Etter at båten har gått i opplag, er det ingen vits i å gjøre det samme med båtlivet. Det kan fortsette på en god måte gjennom forebygging, i form av kursing og utdanning.
Ha som målsetting at flest mulig av familiemedlemmene for eksempel tar båtførersertifikat før neste sesong. Et kurs til båtførerprøven kan være en glimrende julegave, og du kan starte med «lappen» allerede som fjortenåring, men du må vente med å hente den ut til den dagen du fyller 16 år.
Slik lover og regler er i dag, så er alle født etter 1. januar 1980 nødt til å ta båtførerbevis før de kan føre egen båt over åtte meter og med mer enn 25 hk.
Trygghet i båt står og faller ofte med båtkunnskapen til dem om bord. Glem at påbudet fritar store aldersgrupper. Ingen har vondt av faglig påfyll, og her, som i vestsaken, handler det om å gå foran som et godt og samlende forbilde. Båtførerprøven gir en innføring i navigasjon og bruk av navigasjonsinstrumenter, lanterner, nødisgnal og sjøens trafikkregler og tar for seg sjømannskap, sikker bruk av båt og håndtering av nødsituasjoner.
Så langt i år har 14.175 personer tatt båtførerprøven. Det er en økning på 25 prosent fra samme tid i fjor. Andelen jenter er stabil på nærmere 30 prosent. Ifølge en velinformert kilde som driver en av Oslofjordens største marine bensinutsalg, hadde han aldri observert så mange jenter med egen båt som i år. Det bør også båtbransjen ta som et verdifullt signal.
På mange måter gjøres utdanning for fritidsbåtfolket stadig enklere. Tidligere måtte man oppsøke læringsmiljøer for å gå på kurs. Nå er de samme kursene tilgjengelige via nettet og du kan gjøre mesteparten hjemme i stua. Derfor finnes det snart ingen unnskyldning for ikke å tilegne seg teoretisk kunnskap om båtlivet.
Noe helt annet er jo om dette er tilstrekkelig for å praktisk føre en båt fra A til B. Her kommer trening og øving inn i bildet. Stadig flere forhandlere av båter tilbyr derfor praktiske oppstartskurs i å føre båt. Et bra initiativ, men personlig skulle jeg ønske at dette kom inn i mer organiserte former. Her må politikere og Sjøfartsdirektoratet inn i bildet.
Mange av oss som bruker sjøen mye – og da tar jeg med både Kongelig Norsk Båtforbund med sine 35.000 medlemmer og forsikringsbransjen – ønsker at man vurderer en mer praktisk rettet utdanning, både når det gjelder raske båter og knyttet opp til båtførerprøven. Heller ikke Fritidsbåtskippersertifikatet (D5L) har praktisk båtkjøring og bruk som en del av pensum og prøve.
Vi kan jo ha en felles «sommerdrøm» om at politikerne behandler dette i sammenheng med den utredningen som skal gjøres i høst om sikkerheten på sjøen og eventuelt vestpåbud.
Hovedsaken er å bidra til økt trygghet på sjøen.
