Sjø og båtliv i et samfunnsperspektiv

LEDER RS-MAGASINET nr 3/2015

Transportøkonomisk Institutt har endelig tatt tak i det som skal bli en gjennomgang av båtbrukerne og deres båtvaner og holdninger. Derfor har 30.000 nordmenn de siste ukene mot-tatt spørsmål om sitt forhold til sjø-
og båtliv.

I penger representerer båtfolket flere titalls milliarder kroner. Finans Norge regnet for noen år siden ut at båtparken i Norge da var verdsatt til cirka 60-70 milliarder. Alle vi båtfolk vet at dette handler om mer enn pengeverdien av skrog og overbygg, eller solnedganger i juli alene. Båtlivet har en samfunnsverdi.

Båtlivet er for mange en nedarvet livsstil, for andre en fritidssyssel. Det er drømmer. Det er yre unger som hoier bryggelangs. Sviende myggestikk, og uthavner med selvlaget latrine. Våte klær, snørr og tårer. Mor og barn som vil hjem, og en far som tviholder på rattet.

Den moderne båtbrukeren stiller etter hvert også krav om bedre infrastruktur, tilgang til mer strøm på gjestebrygger og et mer helhetlig tilbud til båtfamilien. Gjerne i form av kulturarrangementer og utflukter med innhold på land der man legger til. Av forhandler og bransje krever vi bedre service, og et enklere vedlikehold skaffer man seg gjennom avtaler med sin lokale marina.

Alt dette stiller krav til organisering og evne til å sette sjø- og båtliv inn i det store samfunnsbildet. Vi har verdens nest lengste kyst, og 279 av landets kommuner grenser til sjøen. Deler vi ut en bit kystlinje til alle som bor i Norge, blir vi sittende med cirka 20 meter hver. Det er klart vi skal ta kystkultur og båtlivets gleder på alvor.

I sum representerer bredden i båtlivet mange penger, fordi det knyttes næringsutøvelse til båtfolket. Vi har blant anneten enormt voksende fisketurisme som generer milliarder. Ikke bare tyskere og østeuropeere er her for å drive matauk. Stadig flere nordmenn velger aktive ferier i eget land.

For å kunne legge forholdene enda bedre til rette, er det derfor viktig å få kartlagt potensialet til en slik stor og dedikert del av Norges befolkning, og å
gi kommuner og utbyggere muligheten til å få tallfestet hvor viktig båtlivet er for videre utvikling og eventuell vekst. Derfor blir båtfolket i undersøkelsen også spurt om de kan bidra med GPS-data knyttet til båtbruken sin.

Redningsselskapet og Småbåtregisterets medlemmer spiller en viktig rolle
i innhentingen av informasjon i denne undersøkelsen. Svært mange av dere blir bedt om å være med å svare på spørsmål fra TØI.

– Med dette utvalget tror vi det er den største undersøkelsen om båtbruk som noen gang er gjennomført, sier TØI-forsker Hanne Beate Sundfør til Aftenposten.

Endelig blir båtfolket tatt på alvor, mener vi.

Sommeren 2015 går ikke inn i historien som den varmeste. Men båtfolket har ikke sviktet kysten for det. Bedre utstyrt og rustet enn noen gang, har de trosset vindkulene mellom skyer og sol. Jeg har aldrisett flere lette dunjakker på båtfolket enn denne sommeren. Kjøpte en selv før jeg la ut på ekskursjon i Lofoten.

Redningsselskapet har for tiden et sterkt fokus på Middelhavet, det kan du lese om i dette bladet. Når jeg skriver dette, har redningsskøyta Peter Henry Von Koss reddet over 600 mennesker påflukt. Vi glemmer likevel ikke den jobben som våre redningsskøyter gjør her hjemme. Siden mai og frem til slutten av august har våre 50 redningsskøyter reddet 13 liv. Vi har assistert 7536 mennesker og bistått 3520 fartøyer kysten rundt – i hovedsak oppdrag som dreier seg om motorstopp, grunnberøringer og tau i propellen. Det rapporteres også om en langt større bevissthet rundt bruken av flyteplagg og andre sikkerhetsprodukter knyttet til båtlivet. Dette heier selvsagt Redningsselskapet på, og vi regner med at det snart vil gi utslag på ulykkesstatistikken til sjøs.

> (åpner i en ny fane)»>Du kan lese RS-Magasinet 3/2015 her >>