Ingen omkamp i vestsaken
LEDER RS-MAGASINET nr 4/2015
Det blir neppe noen omkamp om vestpåbudet. Etter et båtpolitisk møte i Stortinget i november virker politikerne ganske klare på at det næringsministeren kaller en revidering, betyr en presisering i skjerpende retning. Initiativtagerne til møtet var næringskomiteens saksordfører i vestsaken, Ove Trellevik fra Høyre, og Håkon Korsberg fra FrP i samarbeid med Kongelig Norsk Båtforbund. Mange motstandere av loven har argumentert med at den skaper klasseskiller på sjøen. De som har mindre båter må bruke vest, mens de som har båter over åtte meter kan la være.
Nå ser det ut til at politikerne gir kritikerne rett. Det betyr vesten på for alle som oppholder seg utendørs i fritidsbåt under seilas (les fart).
Selv mener jeg man burde gitt loven ett år til før man gjør en revidering. Grunnen til at jeg mener man bør vente med en gjennomgang, er fordi man også kan se nærmere på om fart og kompetanse er områder som skal omfattes av en utvidelse eller presisering. Eller sagt med andre ord, gi politikerne tid til å sette seg inn i rapporten «Sikkerhet ved bruk av fritidsbåt» fra 2012. En gjennomarbeidet rapport på 100 sider som inneholder mange gode råd og relevant bakgrunnsinformasjon om båt og sikkerhet.
Statistikken over folk som drukner fra fritidsbåt er fortsatt for høy. Sommerens tall bekrefter det. Bak disse tragiske tallene finnes det hundrevis av sørgende venner og familier i dyp krise. Det som er enda mer tragisk, er at flertallet som druknet fra fritidsbåt i sommer ikke har brukt vest. For så vidt ingen nyhet for oss som leser slike statistikker fra år til år, men likevel viktig når man skal ta standpunkt for eller mot bruk av vest i båt. I syv av ni ulykker i tidsrommet 4. juni til 20. juli i sommer ble det ikke brukt vest. Dette er tall fra Sjøfartsdirektoratet.
Å minne om at de fleste var menn mellom 40 og 60, er jo blitt som å trykke på repetisjonsknappen. Det er i denne aldersgruppen man finner de mest solhungrige stabeisene. De nekter å ha vesten på fordi de ikke blir brune. Bare spør konene deres, for som gruppe er kvinner og barn mye flinkere til å bruke vest eller tenke sikkerhet når de er om bord i båt.
Å bli kalt en helt i full offentlighet, det er både ærefullt og forpliktende. Ærefullt, fordi det som regel betyr at noen setter veldig pris på deg og vil fortelle det til så mange som mulig. Forpliktende, fordi det stilles forventninger til deg om at du kanskje skal og må levere på nytt og på nytt.
En som har gått i dybden på dette temaet, er journalisten, TV-mannen og radiostemmen Olav Viksmo-Slettan. En hardtarbeidende mann som leverer sånn cirka en bok i året; en hverdagshelt på sin måte, fordi han bidrar med hyggelig radio og TV inn i de tusen norske hjem.
I høst kom han med boka «Ekte helter». Her hyller Viksmo-Slettan menneskene som gir av seg selv for å hjelpe andre. Han er ydmyk til sin egen rolle som hverdagshelt, fordi han dypest sett mener at det er ingen som dør dersom han ikke dukker opp som avtalt i nitimen. Hvis skipper Bjørn-Roald Høve på redningsskøyta ikke kommer når han skal, kan det imidlertid stå om livet.
I Redningsselskapet har vi mange som har blitt kalt helt. Våre skøyter kalles sågar «havets hvite engler». I dette magasinet kan du lese om hvordan en av disse moderne englene blir til, og om forventningene som skapes rundt en ny skøyteklasse i Redningsselskapets tjeneste. Denne gangen handler det om nyskapningen RS «Idar Ulstein» – av mange kalt verdens mest moderne søk- og redningsfartøy. Dette er en ekte RS-skøyte, fordi den er tegnet og konstruert av Redningsselskapets egne dyktige sjøfolk.
Uten samarbeidspartnere og donatorer lar det seg ikke gjøre å realisere et slikt prosjekt. Vi er stolte over at den maritime adelsmannen Idar Ulstein lever videre i denne mektige og flotte skøyteklassen.
> (åpner i en ny fane)»>Du kan lese RS-Magasinet 4/2015 her >>
