Alle ønsker å bli sett – også båtfolket!

LEDER RS-MAGASINET 2/2016

Karakteristikkene sitter løst blant båtfolk. Selv har jeg opplevd å bli kalt RS sin «komiske Ali» fordi jeg har uttalt meg om sammenhengen mellom sjøsikkerhet og det å bruke vest når man kjører båt. Hos båtfolket skal det være høyt under styrhustaket, og man skal kunne drøfte både for og mot i saker som er viktige for båtbrukeren. Det heter demokrati og ytringsfrihet. Noe jeg setter veldig høyt!

Men dette skal ikke handle om meg eller vest, men om hvordan Transportøkonomisk Institutt (TØI) for første gang gjør et dypdykk blant båtfolket for å finneut hvem vi egentlig er, og hva vi gjør der ute på fjorden eller havet. Vi kan godt si at dette vil karakterisere båtlivet og fritidsbåteierne. Men det er også så uendelig mye mer. For det handler om å bli sett og tatt på alvor. Alle undersøkelser og utredninger som gjøres blir til statistikk og faktagrunnlag for de som tar avgjørelser i samfunnet. Noen ganger blir det til en lov, andre ganger brukes det faktisk for å bevilge penger til å øke infrastruktur og goder rundt en viktig gruppe.

Dette er et prisverdig initiativ som jeg allerede etterspurte som redaktør i bladet Båtliv i 2006. Dette fordi svenskene hadde vært på den «blåsa» i flere år, og gjennomført grundige undersøkelser for å få frem verdien av, og båtlivets betydning for, enkeltmennesker og kystsamfunnene. Vel i havn er et utrykk som mange båtfolk har et forhold til. Ser man litt lenger frem, og kanskje spør hva som er verdien av en god havn, og hva som ligger av opplevelser i nærheten av den havna du søker ly i, ja så er det temaer den moderne båtfamilien garantert er opptatt av.

Sammen med den store «Båtlivsundersøkelsen» som Kongelig Norsk Båtforbund gjennomførte i 2012, rapporten om sikkerhet i Fritidsbåt som Sjøfartsdirektoratet la frem i 2012, og nå denne fra TØI som skal legges frem ved årsskiftet i år, ser vi konturene av en reell forståelse fra myndighetene om at båtlivet faktisk spiller en viktig samfunnsmessig rolle.

Sakkyndig råd for fritidsbåt er en samling mennesker som alle har fokus på fritidsbåtsaker. Her sitter alle organisasjonene som har tilknytning til seil- og motorbåtmiljøet. Her er padlerne representert, bransjeorganisasjonen NORBOAT, Redningsselskapet, Sjøfartsdirektoratet, Politidirektoratets sjøtjeneste er representert ved øverste sjef. Kystverket, som merker leder og gjør farvannene sikrere for oss, spiller en viktig rolle. Rådet har som oppgave å diskuterer problemstillinger knyttet til fritidsbåt og sjøsikkerhet. Deretter kommer de med råd til myndighetene i saker der de blir bedt om dette.

I Nasjonal Transportplan har regjeringen foreslått å bevilge 1,6 milliarder over de neste ti årene for å styrke sikkerheten for fritidsbåtbrukerne. Nå blir sikkert denne summen justert noe ned slik alle summer av litt mer «åpen karakter» ofte blir. Det står igjen å se, men på møtet i sakkyndig råd for fritidsbåt var stemningen veldig god blant møtedeltagerne og spesielt hos Kystverkets representant som hadde fått i oppgave å se på bruken av disse pengene på vegne av båtfolket. Når sant skal sies så inviterte de faktisk alle fritidsbåtaktørene i rådet til å komme med ønsker for hva disse pengene bør brukes til. Et stort pluss i margen til Tor Messel og Kystverket for en slik åpen inngang til denne «sekkeposten».

En av sakene som ble fremmet i rådsmøtet i midten av april, var et ønske fra KNBF om å få gjennomført en ny Båtlivsundersøkelse i løpet av de neste to årene. Dette er det stor stemning for blant mange. Det mangler bare litt penger. Kanskje litt av potten som ligger i Nasjonal Transportplan kan brukes til dette? Sammen med de andre undersøkelsene jeg har redegjort for, vil en ny Båtlivsundersøkelse holde fokuset oppe, og politikerne fra stortingets katakomber til den lokale «nessekongen» et sted på kysten, vil kunne bruke resultatene til å se verdien av alt båtfolket og båtlivet genererer av goder.

For å avslutte der jeg begynte: Hvis du liker diskusjoner og det å finne karakteristika på andre, anbefaler jeg at du leser saken om funnene til Transportøkonomisk Institutt på side 106. Den er bare en av mange gode og verdifulle saker i dette magasinet. Det største RS-Magasinet noen gang. Hele 132 sider med mye lesestoff og verdifulle annonser. Det er jo ikke hvert år vi fyller 125 år.

God lesing, og en herlig sommer på sjøen ønskes!

> (åpner i en ny fane)»>Du kan lese RS-Magasinet 2/2016 her >>

RS-MAGASINET


Frode Pedersen

Frode Pedersen begynte som ansvarlig redaktør for Redningsselskapet medlemsblad – Trygg på sjøen – i januar 2013. Han kom fra stillingen som redaktør i Båtliv og Norsk Maritimt Forlag hvor han var ansatt fra 2005 til 2013. Han har over 35 års erfaring fra norsk presse. Da han begynte i Båtliv, hadde han vært 21 år i Aftenposten, som fotojournalist, nyhetsjournalist og reportasjeleder. I løpet av vinteren og våren 2013 sørget Frode Pedersen for å gi magasinet et stort løft både utseende- og innholdsmessig. Medlemsbladet fikk navnet RS-Magasinet og markerte seg fra første utgave som et magasin som legges merke til, både av medlemmer av Redningsselskapet, båtbransjen, politikere og andre som har et nært forhold til sjø- og båtliv. Frode Pedersen er en viktig stemme for trygghet på sjøen. Han har tatt modige standpunkt og rettet søkelys på en rekke punkter som har ført til både regelendringer og viktig debatt. Hans ledere i RS-Magasinet blir derfor lagt merke til. De fleste av dem er fortsatt aktuelle som verdifull lesning og som veiledere. Vi har derfor valgt å samle lederne i VELiHAVN.