Når blir sjøvett allemannseie?
LEDER RS-MAGASINET nr 2/2017
Et spørsmål jeg gjerne skulle besvart med – i morgen den dag. Men sjøvett handler om langsiktig kulturbygging, om holdninger og om mulighetene for læring og kunnskap. Det handler om de nye generasjonene, om å akseptere at landet vårt er det gigantiske havrommet vi er omgitt av. Det er vårt ansvar, vi som er voksne i dag, å lose våre barn trygt inn i fremtiden. En fremtid som garantert er knyttet til sjø- og maritime næringer.
Redningsselskapet tar nå et sjumilssteg i retning av å gi begrepene et sterkere forankret innhold. Jeg antyder ikke at selskapet er i ferd med å redde hele verden, men selv sjumilssteg kan tas i en mindre målestokk så lenge de utgjør en forskjell. Vi bygger nå et fyrtårn for opplæring av den norske befolkning i sjøvett- og massebruk av kysten vår. Det gode liv for de fleste nordmenn er i eller rundt det våte element. Redningsselskapet har 126 års erfaring i å være tilstede for andre på kysten, denne erfaringen og kunnskapen deler vi mer enn gjerne med så mange som mulig.
Senteret, som er plassert i vannkanten like utenfor Horten, skal bli et levende læringsmiljø i omgivelser som gjør det enkelt å øve praktisk, veiledet av kunnskapsrike instruktører med ulik maritim bakgrunn. Allerede i høst skal det nye senteret, som fortsatt venter på å bli døpt, fylles med kurs og kunnskap for både grupper og enkeltpersoner.
«Sjøredningsskolen», som også skal flytte inn i det nye senteret, har allerede tyvstartet utdanningen av 30 instruktører fra hele landet. Disse skal drive lokal opplæring og kurs i blant annet Båtførerprøven. Senteret får en egen hotellfløy med ti store rom, og skal ha restaurantdrift i hovedbygningen. Det blir en egen lavvopark for barn, og både privatpersoner og bedrifter er velkommen til å benytte seg av tilbudet.
Når dagens og fremtidens inntekter ligger som store vak på havoverflaten, handler det ikke bare om gode svømmeferdigheter, men om å se kunnskap om sjø og hav i en større helhet. Uten god kunnskap om forvaltning av miljøet kommer vi til kort. Da kveles livet
i havet av mikroplast, og vi menneskene utvikler kreft. Å lukke øynene for konsekvensene av miljøforandringer som påvirker havnivået og været, er som å svømme bare baklengs inn i fremtiden. Uten en god forvaltning av fiskebestanden, uten sultne kokker i kamp for å bringe delikatessene ut til verdens varierte smaksløker, ja så kan verden bli «matlaus» som det heter på min dialekt.
La oss ta utgangspunkt i svømmeferdighetene. Halvparten av dagens tiåringer kan ikke svømme sier statistikken. Det er vel ikke å forberede fremtidens generasjoner på å gå holmgang på havbruksnæringens fiskemærder stadig lengre til havs. Det handler om å ta sikkerheten på alvor. Viljen til å innse hvor viktig kunnskap er for å forvalte kysten på en fremtidsrettet og trygg måte.
Oljebransjen har gjort mange gode sikkerhetstiltak for å sikre sine arbeidere, vi vet det fordi vi har vært med å lære dem opp. Den kommersielle skipsfarten tenker sikkerhet for mannskap på en helt annen måte enn for hundre år siden, på tross av at vi var like mektige på havet den gang som nå. Fiskeflåten vår har satt sikkerhet på dagsorden de siste årene.
Det finnes alltid motkrefter, for kunnskapshenting koster som regel penger. Men med verdens nest lengste kystlinje sier det seg selv hvilke valg som er best i det lange løp.
Denne sommeren oppfordrer jeg alle foreldre til å tenke som oss. Hvordan kan vi overføre kunnskap til våre barn om de viktige verdiene som er knyttet til bruken av kysten vår? Vi trengte ikke svømmebasseng for å lære, vi brukte det klare fine vannet som luktet tang. Jeg lærte å svømme av min far. Han var lokal instruktør i en bygd litt nord for Trondheim. Det var kaldt i sjøen, og lenge før våtdraktene var blitt allemannseie. Med blåe lepper og klaprende kjever svømte vi panisk rundt helt til vi mestret kunsten. Jippi jeg flyter, jippi jeg kan!
God sommer i flytsonen!
> (åpner i en ny fane)»>Du kan lese RS-Magasinet 2/2017 her >>
