Plast eller plastikk
I løpet av noen få januar-timer i 2017 ble hele verden kjent med en seks meter lang gåsenebbhval som fløt halvdød i land på Sotra utenfor Bergen. Den var utsultet fordi mage og tarm var tilstoppet av over 30 plastposer og plastflak. Den ble raskt et symbol på et problem vi ikke har sett, eller kanskje heller oversett, fordi havet jo er så uendelig stort? Likt det symboltunge bildet av isbjørnen som klamrer seg til restene av et isflak tatt øst av Edgeøya ved Svalbard. Arne Nevra, som tok bildet allerede i 2005, sitter i dag på Stortinget. Om dette betyr mer eller mindre makt med tanke på å forandre våre holdninger til miljøet, skal jeg ikke mene så mye om.
Vi vet mye om hva bildet hans betydde som øyeåpner for folks syn på klimaforandringer. Jeg bruker disse eksemplene fordi vi mennesker er skrudd sammen sånn at vi lar oss lettere overbevise gjennom enkle konkrete virkemidler enn vi gjør av prat og tunge forskningsrapporter. Synd, men sant! Forbannet plastikk tenker jeg. For det var det vi kalte plast i gamle dager. Plastikk er egentlig uttrykk for grasiøs dans eller kunst som kan formes av myke materialer. Jeg ser for meg hvalen som henger opp ned med buken sprettet opp. Med plast i alle regnbuens farger som tyter ut. Et makabert vitnesbyrd på forsøplingen i havet. Går det an liksom, er det så alvorlig? Redningsselskapet ønsker å ta miljøet i havet på alvor. Det er vår arbeidsplass, og det er våre kunders tumleplass. Et sted for å nyte, et sted for å slappe av. Det skurrer åpenbart i enhver båtturist når vi trekker båten opp på en uthavnstrand og idyllen knuses av plastbestikk, Zalo-flasker, poser med lysende logo fra kjøpmannen på hjørne. Vi er alle med, samtidig som vi er imot.
Mange har spurt oss hvorfor vi pakker RS-Magasinet med plastomslag. Ifølge de som pakker våre blader er plasten som brukes lettere nedbrytbar og mer miljøvennlig enn andre plasttyper på markedet. Årsaken til at vi plastpakker enkelte utgaver, er at det ligger et innstikk eller en giro med våre blader. Det er slik vi får inn penger til viktig beredskap, og vi sparer penger på å samkjøre utsendelser. Vi håper og tror at våre kunder er bevisst dette og passer på så innpakkingen blir behørig kildesortert. Det vil si omslaget i plastsøpla og bladet på stuebordet til allmen forlystelse. I fremtiden ser vi for oss nye løsninger. Som leser av RS-Magasinet vil du snart få spørsmål om å motta bladet digitalt. Svarer du ja til dette er du med på å spare miljøet. Plast er et syntetisk materiale, også kalt kunststoff, som dannes gjennom kjemiske prosesser. Det lar seg i mange tilfeller ikke bryte ned på mange hundre år. I havet sprer det seg som mikroplast. Det havner i næringskjeden til livet i havet. Det er så definitivt ikke mat, men oppfattes som det hos mange fiske- og dyrearter. Hvalen vår hadde tydeligvis sansen for denne type fargerik mat. Jeg skal være forsiktig med å sammenligne levende liv og maskiner, men redningsskøyta «Sjømann», som er stasjonert i Stavanger, fikk ødelagt to splitter nye motorer fordi den fikk mikroplast fra veisprenging inn i systemet. Det var heldigvis erstattbart, og uten at det gikk liv tapt.
Redningsselskapet jobber nå med en strategi for hvordan vi, gjennom alle våre gode ambassadører på sjøen, kan være med på å redde livet i havet og sikre at våre kommende generasjoner kan spise ren fisk, svømme i et plastfritt hav og skape gode vekstvilkår for verdens viktigste matvareressurs – fisken. På veien dit behøver vi ikke gå lenger enn til en strandkant i nærheten. Det er tonnevis å ta av – dessverre. Vi tar på oss slagstøvler, bretter opp skjorteermene og bruker hendene våre flittig der vi kan. Er vi ute i båt bruker vi hoven til å fange opp PET-flasken som flyter forbi, utfordrer ungene til å fylle en plastpose med andres søppel. Den betaler mor og far pant for når vi setter båten i en bryggekant hvor det kan kjøpes is og brus for pantepengene. Sender du barna dine på sommerskole i regi av oss skal vi garantere at de får høre at det ikke bare handler om å bruke havet, det handler like mye om å ta vare på havet. En plastpose med plast forandrer ikke verden vil mange si, men det hjelper at noen gjør det, tenker tanken, bygger vett og forstand og sprer holdninger.
> (åpner i en ny fane)»>Du kan lese RS-Magasinet 1/2018 her >>
