Viktig med et godt organisert båtliv

Leder RS-Magasinet 2/2018

Båtlivundersøkelsen er blitt ett av de viktigste styringsdokumentene som er laget om tilstanden til det norske fritidsbåtfolket. Etter modell av de svenske undersøkelsene har Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF), sammen med flere samarbeidspartnere, for andre gang satt to streker under svaret. Ja – vi har behov for et organisert båtliv som settes under lupen og gir oss verdifulle data om det meste som flyter langs kysten og i norske fjorder.

Dette handler ikke om påbud og nye regler. Dette handler heller ikke om hvem som skal mene hva om andres tilnærming til sjø og båtliv. Det handler om å gi et godt faktabasert grunnlag for hvordan båtfolket bruker sjøen. Hvor mange vi er, og hva vi legger igjen i form av verdiskaping.

Undersøkelsen gir også næring til diskusjoner som involverer båtfolket. Først når tallene foreligger, og verdien står nedfelt i et dokument, kan de løftes frem og vise hvor stor båtfolket er som interessegruppe og at de kan utgjøre en mektig armada når viktige beslutninger skal tas, uansett talerstol!

Sju milliarder er verdien fritidsbåtfolket generer langs kysten årlig. Verdien av den samlede båtparken, som nå utgjør nesten en million båter, er cirka 70 milliarder. To viktige tall som alle politikere bør huske når de diskuterer båtpolitikk. For med et stadig mer organisert båtliv, øker også behovet for oversikt og kontroll. Til og med nye former for skatteinnganger blir vurdert. Det er ulempen ved å skaffe data, eller sette verdi på noe som er såpass stort og gir sunnere helse og mye glede, vil mange lett mene. Her bør politikerne kjenne sin besøkelsestid. Å støtte et organisert båtliv betyr mye mer enn å skatte- eller avgiftsbelegge. Å skrive ut en blå resept på organiserte fritidsaktiviteter, som generer så mye glede og god helse, vil heller gi NAV færre på kundelista og et folk med gode minner fra ferie i eget land.

Jeg var inne på det i sted, et organisert båtliv handler også om reguleringer og krav. Vi kan ikke forvente at fjorden for alltid skal være et fristed uten styring. Undersøkelsen viser klart at vi er for en harmonisering av fartsgrenser til sjøs. Vi er klare for å si at de som skal kjøre racerbåt på sjøen må være skikket til det. Vi godtar et påbud om bruk av dødmannsknapp i båt. Poenget er at båtlivundersøkelsen gir grunnlag for å si at dette mener det norske fritidsbåtfolket.

Både vi og mange med oss har jobbet med holdningsskapende arbeid i fleretiår. Det hjelper, så klart! Ser vi over til vegtrafikken, har de for første gang i historien færre omkomne enn det vi kan vise til i drukningsstatistikken for første kvartal i år. Dette er imponerende og gledelig. Uten et iherdig sikkerhetsfokus, oppfølging med noen krav og regler, og en fantastisk utvikling av sikkerhet i og rundt bilen, ville nok ikke tallene hatt en like gledelig utvikling. Her har båtfolket mye å lære. Det er vel ikke vanskeligere å koble til dødmannsknappen enn det er å trykke på «start engine» knappen i en moderne bil?

Kunnskap og kompetanse kommer ikke bare gjennom erfaring. Hvis så var tilfelle ville druknings- og dødsstatistikken med fritidsbåt sett helt annerledes ut. Den aldersgruppen som drukner, er de samme som det stilles færrest krav til. Ofte er det også samme aldersgruppe som bruker energi på å latterliggjøre andre som ønsker mer fokus på regulering eller krav til kompetanse på sjøen. Vi snakker om menn mellom 40 og 70 år, og som veldig ofte er forbilder. Her får vi håpe at tiden jobber for en holdningsendring.

Det norske båtfolket liker å skille seg selv i gruppene «båtfolk» og «folk i båt». Det ligger noe sarkastisk over denne formen for klasseskille til sjøs. For oss i Redningsselskapet ser vi på alle som likeverdige kunder, men med noe forskjellig tilnærming eller kunnskap om det å bruke båt. Våre erfaringer tilsier at alle en eller annen gang i sitt båtliv får bruk for oss. Til og med de som tror de kan alt, har de siste årene ropt etter hjelp på VHF, ofte med den moderne klassikeren: – Jeg var nok litt uoppmerksom, hadde fått ny plotter i båten, skulle bare justere litt.

Løft blikket i sommer, sjekk horisonten, la deg inspirere til å fylle på med mer kunnskap enn det som står i menyvisningen til plotteren.

> (åpner i en ny fane)»>Du kan lese RS-Magasinet 2/2018 her >>

RS-MAGASINET


Frode Pedersen

Frode Pedersen begynte som ansvarlig redaktør for Redningsselskapet medlemsblad – Trygg på sjøen – i januar 2013. Han kom fra stillingen som redaktør i Båtliv og Norsk Maritimt Forlag hvor han var ansatt fra 2005 til 2013. Han har over 35 års erfaring fra norsk presse. Da han begynte i Båtliv, hadde han vært 21 år i Aftenposten, som fotojournalist, nyhetsjournalist og reportasjeleder. I løpet av vinteren og våren 2013 sørget Frode Pedersen for å gi magasinet et stort løft både utseende- og innholdsmessig. Medlemsbladet fikk navnet RS-Magasinet og markerte seg fra første utgave som et magasin som legges merke til, både av medlemmer av Redningsselskapet, båtbransjen, politikere og andre som har et nært forhold til sjø- og båtliv. Frode Pedersen er en viktig stemme for trygghet på sjøen. Han har tatt modige standpunkt og rettet søkelys på en rekke punkter som har ført til både regelendringer og viktig debatt. Hans ledere i RS-Magasinet blir derfor lagt merke til. De fleste av dem er fortsatt aktuelle som verdifull lesning og som veiledere. Vi har derfor valgt å samle lederne i VELiHAVN.