Båtregister leder

RS-MAGASINET nr 3/2018

Redningsselskapet applauderer alt engasjement rundt båtregistersaken. Det betyr at mange ser nødvendigheten av et godt drevet register.

Siden Redningsselskapet fikk oppdraget med å drive det tidligere statlige registeret i 2005, har vi driftet dette til beste for båtfolket og nødetatene. Inntektene vi får fra vårt Småbåtregister forsvinner ikke i det store sluket, men gjør det mulig for oss å drifte ti frivillige redningsskøyter i året. Det er å gi pengene tilbake til båtfolket i form av økt trygghet og mer beredskap. Det bygger også lokal frivillighet, og gir mange arbeidsplasser til Horten hvor vårt register og kundesenter nå er en del av RS Noatun.

Redningsselskapet er en humanitær organisasjon, basert på stor innsats fra frivillige, som er avhengig av å skaffe inntekter til formålene – redde liv, berge verdier, verne kystmiljøet og å drive opplysnings- og ulykkesforebyggende arbeid. Et formål vi opplever at båteierne ser viktigheten av!

Betydningen av et godt båtregister er udiskutabelt. I de siste månedene har mange av organisasjonene som har en relasjon til fritidsbåtlivet tatt til orde for et obligatorisk register. Det kom også opp som et dokument åtte-forslag på stortinget i vår. Da falt forslaget, men forslagsstilleren, Else-May Botn fra Arbeiderpartiet, er fortsatt på saken. Hennes, og andre stortingsrepresentanters engasjement for fritidsbåtfolket, er meget viktig.

Båtfolket blir stadig flere, de representereren viktig kystkultur og de bidrar til en enorm verdiskapning. Vi minner om de viktige verditallene som kom frem under presentasjonen av Båtlivundersøkelsen i vår. Båtparkens verdi er på 70 milliarder kroner, og verdiskapningen i havner og langs kysten er estimert til syv milliarder.

Budskapet om et obligatorisk register var også oppe til debatt under Arendalsuka. Redningsselskapet deltok selvsagt med et klart budskap om at vi er klare til å fortsette jobben, også i sammenheng med etableringen av en egen returordning for fritidsbåter.

Per i dag eier Redningsselskapet data på nærmere 340.000 båter og båteiere. Av disse regner vi 155.000 som aktive medlemmer av Småbåtregisteret. Det er en tillitserklæring, og vi skal love å fortsette å forvalte og utvikle dette til det beste for båteierne i årene fremover.

Noen mener at det eneste riktige vil være å la staten gjøre jobben med å drifte et slikt register. Det mener selvsagt vi er både unødvendig og mindre samfunnstjenelig.

Pengene som dekker registrering og materiell går direkte tilbake til båteierne gjennom økt beredskap og raskere responstid ved hendelser på sjøen.

Småbåtregisteret bygger på et tidligere konsesjonsbasert register som stiller krav til medlemmene om grundig historikk på båten(e), og god kontaktinformasjon på rettmessig eier, med geografisk tilhørighet på begge. Dette gjør vi blant annet for å unngå svindel ved kjøp og salg av båt.

Et uavhengig register står friere til å tilby tilleggsgoder i form av nettbaserte serviceløsninger, medlemsfordeler og tyverisikring som kommer båteierne til gode.

Gjennom et strengt tilgangsstyrt register, har også politi og forsikring, i tillegg til redningsskøytene, mulighet for å sjekke historikk og eierskap. Dette minsker tiden det tar for å finne igjen eierne/pårørende i saker der man mistenker at det har skjedd en ulykke, eller om en båt er på vidvanke eller utsatt for et tyveri. I den forbindelse oppfordrer jeg også næringsministeren, med særlig ansvar for sikkerheten til sjøs, og en egen stortingsmelding om sjøsikkerhet under arbeid, til å se verdien i et godt drevet båtregister.

I den grad det blir gitt tillatelse fra Datatilsynet, kan også sanksjonerte hendelser som inndragning av sertifikater, utstedte bøter/forelegg og eventuell feil og mangler ved båter, legges inn i et slikt register. Dataene i et godt og profesjonelt drevet register kan brukes til å ta frem sårt tiltrengt statistisk materiale. Dette vil kunne danne grunnlaget for en bedre båtpolitikk, og en bedre forståelse for at båtfolket utgjør en stor og viktig gruppe som fører tradisjoner videre, og som bruker kysten til rekreasjon og matauk.

> (åpner i en ny fane)»>Du kan lese RS-Magasinet 3/2018 her >>