
De gir alt og litt til!
RS-MAGASINET nr 4/2018
I Redningsselskapet har vi 25 redningsskøy- ter kysten rundt som er bemannet av frivillige mannskaper. Til sammen cirka 1 200 menn og kvinner som hver dag hele året står på en vakt- liste for å gjøre hverdagen din og min på sjøen til et tryggere sted. De redder liv, de berger og de støtter. De har smilet med seg når de forla- ter sin egen familie for å lete, redde, hjelpe eller trøste andre.
De har jobbet 37.000 timer siden de startet som frivillige i Redningsselskapet. Frode Rostad og Stein Erik Aannerud har vært aktive i Redningsselskapets Sjøredningskorps på Mjøsa siden oppstarten for 20 år siden. Det skal bli cirka et halvt årsverk i året for de to fantastiske representantene for norsk frivillighet og dugnadsånd. De er så definitivt ikke alene om å legge ned all denne innsatsen på egen fritid.
Redningsselskapet er ikke alene om å organisere en stor frivillighet. 67 prosent av befolkningen over 18 år bidro med frivillig arbeid i 2017, ifølge Frivillighetsbarometeret. Denne innsatsen representerer 142.500 årsverk fordelt på lag og organisasjoner. Et enormt tall som representerer en uvurderlig samfunnsverdi. Omsatt i kroner og øre har Statistisk Sentralbyrå beregnet verdien av frivillig ulønnet arbeid til 74 milliarder. En innsats som flere politikere bør skjønne hvor viktig er for landet.
Isolerer vi tallene ned til å gjelde bare Redningsselskapet, har vi cirka 3.000 frivillige inkludert de 1.200 operative frivillige. Tidligere utgjorde redningsforeningene majoriteten i frivilligheten. I dag er det færre som organiserer seg på denne måten. Innsatsen til 88 år gamle Paula Hansen, som har ledet redningsforeningen Redningsbøyen i 62 år, representerer en fantastisk kraft som har vært med på å bygge både redningsskøyter og omdømme siden tidlig i forrige århundre. Nå må de i større grad se at de yngre organiserer seg på andre måter enn det de gjorde. Også frivilligheten forandrer seg med generasjonene. Redningsselskapets frivillige innsats ble verdsatt av analysebyrået Menon til 74 millioner i 2016. Alle har vi jo hørt at uten frivilligheten stopper Norge. Tallene jeg akkurat har nevnt understreker vel sannheten i dette utsagnet.
8. november ble en merkedag for Redningsselskapet og flere av våre frivillige. Da feiret hele den internasjonale redningsfamilien seg selv. Redningsselskapet var vertskap for den europeiske delen av International Maritime Rescue Federation (IMRF) på vårt nye søk- og redningsakademi i Horten, RS Noatun. Her ble reddende engler fra hele Europa satt pris på. Frode Rostad og Stein Erik Aannerud fikk pris for sin enorme innsats over mange år. Mannskapene fra RS «Bjarne Kyrkjebø», Espen Hole, Magnus Hafslund og Kristian Lundemo, fikk sin pris for redningsbragden der de reddet livet til David Tang etter en spektakulær helikopterstyrt ved Bergen havn i mai 2017.
Det er viktigere enn noen gang at politikere og myndighetene tar innover seg hvilken kraft de frivillige representerer. Et godt gjennomsnitt av den norske befolkningen. De har kompetanse som spriker i alle retninger og utgjør et kunnskapsmangfold som kan være en enorm ressurs om den blir fanget opp og brukt riktig.
Det er skrevet tusenvis av rapporter om frivilligheten i Norge. Institutt for Samfunnsforskning har bidratt i stor grad til dette. Mange av dem trekker frem fordelene det er at organisasjonene er uavhengige av myndighetene. Dette kan ha betydning både for å få arbeidstrening og for bedre integrering, uten at man nødvendigvis gjør seg direkte avhengig av statlig innblanding eller støtte. På den måten utgjør frivilligheten ikke bare et supplement, men blir reelle støttefunksjoner der statlige institusjoner kommer til kort.
Ifølge flere kilder er Norge i verdenstoppen når det gjelder frivillig innsats. Dette skal vi være stolt av. Det å lære av hverandre, eller nyte godt av andres kunnskap, uten å måtte betale i dyre dommer for det, er nok ganske unikt for vårt land. Dugnadsånd er på mange måter et norsk uttrykk, og ikke mange andre land har noe tilsvarende.
> (åpner i en ny fane)»>Du kan lese RS-Magasinet 4/2018 her >>