Modig til stede – i går og i morgen

Ingen skal slå seg på brystet og hovere over å redde andres liv, livredning ligger i genene våre. Det er likevel lov å være litt stolt over betydningen dette har for de mange som har fått sine trygt hjem. Ikke minst for de mange fiskerfamiliene som kunne fortsette næringen sin, slik at den som forsørget mange kunne gå trygt om bord igjen. Siden oppstarten i 1891 har vi til sammen reddet 6.700 liv. Det blir cirka ett liv hver uke i 130 år.

Jeg har lyst til å komme med en liten historie. I mars 2019 fikk redningsskøyta vår i Sørvær i Finnmark en telefon om at en fisker i slutten av 60-årene lå i havna med hjerteproblemer. Det var alvorlig. Ambulansen kunne ikke ta seg fram, det var ni meter høye bølger ved moloinnløpet til Sørvær og det blåste orkan i kastene. Skipperen på redningsskøyta og legen i Hasvik måtte be om nødbrøyting foran ambulansen. Strekningen Hasvik til Sørvær tok to timer og 40 minutter. Vanligvis tar den 40 minutter. I mellomtiden hadde mannskapene på skøyta fått situasjonen under kontroll. Det ble satt nitroglyserin og blodfortynnende. Redningsskøytene er også små sykestuer på kjøl, med egen kommunikasjonskanal direkte til ambulanse og lege. Da legen kom fram, var situasjonen stabil. Hun ønsket at de skulle ta skøyta til Hammerfest, men da satte skipperen lyskasteren ut på moloåpningen. Den turen var det ingen som ønsket å ta. Mannen ble etter hvert flyttet til sykehuset i Hammerfest. Verdien av å være til stede, fikk nok en gang en lykkelig slutt.

Det var de mange ulykkene blant fiskerne på slutten av 1800-tallet som fikk Oscar Emil Tybring, fra innlandsbygda Selbu i Trøndelag, til å ta initiativet til Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning (NSSR). Tybring var utdannet marinelege og tjenestegjorde blant annet på Oscarsborg festning. Han ble tidlig en samfunnsopptatt mann. Etter mye reising land og strand rundt for å finne støttespillere og samarbeidspartnere, fikk han endelig oppleve at NSSR ble stiftet i 1891. Med på laget hadde han blant andre admiral Johan Koren og Colin Archer. Sistnevnte skulle sette sitt kraftige bumerke på selskapet, som konstruktør av de første redningsskøytene. I år er det 100 år siden Colin Archer døde. Det skal vi komme tilbake til i et senere nummer av RS-Magasinet. Han som var konge i Norge på den tiden, Oscar II, gav en oppstartkapital på 1.000 kroner til NSSR. En handling som utløste et kongelig beskytterskap som har gått uavbrutt siden den gang.

Akkurat som noen skjønte at ting måtte gjøres i 1891, slik har vi fortsatt jobben med å gjøre sjøen og kysten tryggere for alle som bruker den. For å få til det, må vi være modige, løfte blikket og tørre å se over horisonten etter nye muligheter.

Redningsselskapet har en generalsekretær som har stått fjellstøtt i sin mening om at et liv er like mye verd i Middelhavet som i Norge. Det merket vi da vi tok steget ut i internasjonalt arbeid. Det var å ta samhandling til nye høyder, til å utvide erfaringsgrunnlaget. I dag sitter Redningsselskapet på uvurderlig kompetanse i det som på redningsspråket heter «masse-evakuering». Noe instruktørene til Redningsselskapet hver dag bruker når nye deltagere fra de store fergerederiene skal kurses på akademiet, i Redningsselskapet hjemmehavn i Horten. En veldig analog arbeidsmetode vil mange mene, men det er da det hjelper å ha modige kolleger som tør å bruke glasskula aktivt.

Nå tar Redningsselskapet steget fullt ut i det digitale rommet. Vi har alltid ligget langt fremme når det gjelder sensorteknologi for å måle alt fra forbruk og vedlikehold på våre redningsskøyter, til å laste om bord de mest moderne navigasjonshjelpemidlene. Det var vel derfor Redningsselskapet hadde den første redningsskøyta i verden med radarteknologi fra forsvaret. Den kunne se over og gjennom sektorer og siktlinjer på en måte vi aldri tidligere hadde sett.

En av mange satsinger inn mot kommende sesong, er å digitalisere båtførerprøven. Her utvikler Redningsselskapet et kurs hvor pensum foregår med videolæring. Mange hundre timer opptak skal klippes og justeres. Grafikk og bildeelementer skal sys sammen med monologer fra erfarne instruktører. Etter at organisasjonen mottok tidenes donasjon på 100 millioner kroner, starter nå jobben med å prosjektere tidenes mest moderne og bærekraftige havgående redningsskøyte. Det gjelder å være modig og til stede i den tiden man er en del av. Ikke bare som et motto, men i form av handlinger som blir til noe.

RS-MAGASINET


Frode Pedersen

Frode Pedersen begynte som ansvarlig redaktør for Redningsselskapet medlemsblad – Trygg på sjøen – i januar 2013. Han kom fra stillingen som redaktør i Båtliv og Norsk Maritimt Forlag hvor han var ansatt fra 2005 til 2013. Han har over 35 års erfaring fra norsk presse. Da han begynte i Båtliv, hadde han vært 21 år i Aftenposten, som fotojournalist, nyhetsjournalist og reportasjeleder. I løpet av vinteren og våren 2013 sørget Frode Pedersen for å gi magasinet et stort løft både utseende- og innholdsmessig. Medlemsbladet fikk navnet RS-Magasinet og markerte seg fra første utgave som et magasin som legges merke til, både av medlemmer av Redningsselskapet, båtbransjen, politikere og andre som har et nært forhold til sjø- og båtliv. Frode Pedersen er en viktig stemme for trygghet på sjøen. Han har tatt modige standpunkt og rettet søkelys på en rekke punkter som har ført til både regelendringer og viktig debatt. Hans ledere i RS-Magasinet blir derfor lagt merke til. De fleste av dem er fortsatt aktuelle som verdifull lesning og som veiledere. Vi har derfor valgt å samle lederne i VELiHAVN.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *