Likestilling i maritim sektor må tas på alvor

Vi är många
Vi är hälften
Av alle människor i stan
Av alla här i landet
Vi är många
Vi är hälften
Ja, hälften av alla som finns är kvinns

Tekst: Wava Stürmer

Synd å si det, jenter og gutter, men denne teksten sang min mor til oss tre brødre da vi vokste opp på syttitallet. Kampen for likestilling mellom kjønnene er ikke ny, den har vært konstant, og mange ganger lurer jeg på om noen har lært noe som helst?

Å jo da, vi har for første gang en regjering med flere kvinner enn menn. Jeg lar det være med det eksempelet nå. Jeg bruker heller plass på å fortelle om at det ikke står like bra til over alt.

FNs bærekraftsmål nummer fem handler om likestilling mellom kjønnene. Hvor langt har vi egentlig kommet? Langt, mener mange, noe som ofte avhenger av hvem det er som svarer, og fra hvilket århundre vi snakker.

Men hvis vi spør på vegne av de som jobber nærmere dørken innenfor maritim sektor, i sjøfarten generelt, eller i fiske for eksempel, da står det ganske miserabelt til. Målsettinger begynner å bli et kjedelig tema, synes jeg. Nå er det pinadø på tide å handle og ikke bare snakke.

Redningsselskapet fikk sin første kvinnelige skipsfører i år. Hun må dessverre kalle seg selv en pioner, men skulle ønske hun bare fikk være skipsfører. Akkurat samme tittel som de mannlige kollegene har båret før henne i selskapets over 130 år lange maritime historie. Du kan lese mer om fyrverkeriet Oddrun Bø et annet sted i dette magasinet. Hun bare gjør det. Helt uten å spørre noen om lov.

Å skulle oppfylle FNs målsettinger har forskjellig kraft og betydning avhengig av hvor i verden du befinner deg. I Saudi-Arabia sliter kvinner med å få lov til å kjøre bil. Da er det langt frem til å innfri bærekraftsmål nummer fem. Javel, men hva med norske kvinnelige fiskere for eksempel? Nei, nei, de blir ikke halshugget.

I 2018 skrev jeg et portrett av en meget modig dame. Ikke nok med at hun var en ung kvinne med samisk bakgrunn som var stolt av arven sin, alenemor, nå skulle hun steike meg bli fisker også. Hun hadde mange eksempler på dårlige holdninger, jeg velger et utsnitt som kan tendere til å være litt humoristisk:

«Barentshavet er uendelig stort, men det har aldri skremt henne fra å drive med det hun aller helst vil. Være fisker i en mannsdominert verden med humor og språk som kan skremme faen på opprørt hav. Men ikke Sandra Andersen Eira. Da hun ringte på annonser for brukte fiskebåter, opplevde hun å ikke bli tatt alvorlig. En prøvde til og med babyspråk for å understreke hva han mente om hennes planer. Til slutt ba hun en kamerat om hjelp.

– Han var fra Bygdøy i Oslo og hadde ikke peiling på båt, men jeg skjønte at skulle man bli hørt, måtte man ha mannsstemme. Vi satte telefonen på høyttaler, og jeg sufflerte under samtalen. På den måten fikk jeg tak i min første båt, men skjønte at nå beveget jeg meg inn i en verden hvor menn råder dørken og kvinner stopper på bryggekanten.»

Og så runder vi sommeren 2021. Sandra Andersen Eiras håp om bedre tider for kvinnfolk på havet skulle vise seg å få ny aktualitet. Igjen er det de kvinnelige fiskerne som må ut i det offentlige rom med sterke historier om direkte trakassering på grunn av kjønn.

Det startet da fiskeren Susanne Mortensen anbefalte andre kvinner å ikke bli fiskere.

«Jeg er dritflau over foreninger, redierier, lag, kollegaer og alle andre som bare har sittet på gjerdet og sett på at jeg som kvinnelig fisker blir trakassert og mobbet på det groveste. Jeg er flau over dere som har kalt meg svak, hore, fettkjerring, hysterisk og fått meg til å tro at jeg ikke kan», skrev hun i en kommentar på NRK Ytring.

Norges Fiskarlags leder, Kjell Ingebrigtsen, lovet Susanne bedring på direkten i Dagsnytt 18.

La oss bringe følgende fakta på bordet. Av cirka 9.500 registrerte yrkesfiskere i Norge er cirka 350 kvinner. Det skulle bli cirka fire prosent. Ikke samme forhold som i Støres regjering, nei, men så ligger vel utfordringene på et helt annet plan enn det Susanne Mortensen måtte oppleve.

Jeg startet med å fortelle om skipsfører Oddrun Bø i Redningsselskapet. Hun er nok langt fra å oppleve det samme som fisker Susanne Mortensen forteller om. Men tallet på fire prosent, der kan Redningsselskapet kjenne seg godt igjen. For når det gjelder andelen kvinner i den maritime delen av selskapet, der står det ikke bedre til enn hos fiskerne. Fire prosent kvinneandel, med mål om 30 innen 2030. Vi har alle en jobb å gjøre, folkens.

I denne utgaven av RS-Magasinet treffer du mange kvinner. De fleste fra maritim sektor. En sektor som har konservert kjønn i mange titler. Sjømann for eksempel, eller som Redningsselskapet kaller sine styrmenn om bord på frivillige skøyter, bestmenn. Smak på den, dere.


Frode Pedersen

Frode Pedersen begynte som ansvarlig redaktør for Redningsselskapet medlemsblad – Trygg på sjøen – i januar 2013. Han kom fra stillingen som redaktør i Båtliv og Norsk Maritimt Forlag hvor han var ansatt fra 2005 til 2013. Han har over 35 års erfaring fra norsk presse. Da han begynte i Båtliv, hadde han vært 21 år i Aftenposten, som fotojournalist, nyhetsjournalist og reportasjeleder. I løpet av vinteren og våren 2013 sørget Frode Pedersen for å gi magasinet et stort løft både utseende- og innholdsmessig. Medlemsbladet fikk navnet RS-Magasinet og markerte seg fra første utgave som et magasin som legges merke til, både av medlemmer av Redningsselskapet, båtbransjen, politikere og andre som har et nært forhold til sjø- og båtliv. Frode Pedersen er en viktig stemme for trygghet på sjøen. Han har tatt modige standpunkt og rettet søkelys på en rekke punkter som har ført til både regelendringer og viktig debatt. Hans ledere i RS-Magasinet blir derfor lagt merke til. De fleste av dem er fortsatt aktuelle som verdifull lesning og som veiledere. Vi har derfor valgt å samle lederne i VELiHAVN.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *